EURO-KAMERATENE:Konservative Antonis Samaras, til venstre, og sosialdemokraten Evangelos Venizelos, er de to som har underskrevet den omstridte avtalen med EU, og som EU nå setter sin lit til. Men de har vanskelig for å få med andre partiet i det Samaras ønsker å danne, nemlig nasjonal samlingsregjering. Foto: AP / Scanpix / Louisa Gouliamaki
EURO-KAMERATENE:Konservative Antonis Samaras, til venstre, og sosialdemokraten Evangelos Venizelos, er de to som har underskrevet den omstridte avtalen med EU, og som EU nå setter sin lit til. Men de har vanskelig for å få med andre partiet i det Samaras ønsker å danne, nemlig nasjonal samlingsregjering. Foto: AP / Scanpix / Louisa GouliamakiVis mer

Utsatt dommedag

Gresk politikk er ingen eksakt vitenskap. EU sukker lettet etter søndagens valg, men nå er det nok EU som må komme Hellas i møte, skriver Einar Hagvaag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Søndagens valg i Hellas ble ingen dommedag, som så mange hadde fryktet og spådd. Folk stormløp ikke mot bankene - ikke i Hellas, og ikke i Spania. De to partiene som har undertegnet den omstridte avtalen med EU om storstilt krisehjelp mot drakoniske innsparingstiltak, konservative Nytt Demokrati (ND) og sosialdemokratene i PASOK, får sammen et flertall på 162 av de 300 setene i Vouli, det greske parlamentet. Hellas går ikke ut av euro-samarbeidet og gjeninnfører ikke drakmer.

- En seier for hele Europa, sa den konservative lederen, Antonis Samaras, som nå vil forsøke å danne det han kaller nasjonal samlingsregjering.

- Vi vil fortsette å stå ved Hellas som medlem av EU-familien og euro-området, het det fra EU-president Herman Van Rompuy og presidenten i EU-kommisjonen, José Manuel Barroso.

Men alt er ikke som det ser ut i Hellas, og det hjelper ikke å gjenta en påstand for å gjøre den sann. Gresk politikk er ingen eksakt vitenskap.

ND fikk 29,7 prosent av stemmene og får 129 seter, medregnet «styringstillegget» på 50 seter som tilfaller det største partiet. Venstreforbundet Syriza ble nest størst med 26,9 prosent, men får bare 71 seter. PASOK fikk 12,3 prosent og 33 seter, mens Demokratisk Venstre fikk 6,3 prosent og 17 seter.

Dette er ikke veldig forskjellig fra utfallet av valget 6. mai, som gjorde landet uregjerlig. Men ND har gått noe fram og Syriza har hatt stor framgang.

PASOK, på tross av et stup fra 44 prosent av stemmene i 2009 til 12 prosent søndag, er helt avgjørende å få med for Samaras, når han skal danne regjering. Men Evangelos Venizelos, lederen i PASOK vil stille harde krav. Han vil også ha med Demokratisk Venstre og Syriza, som begge avviser avtalen med EU. Hellas har mange harde, upopulære tiltak i vente framover, og regjeringa vil trenge bred støtte og sterk legitimitet for å overleve. De to gamle erkefiendene ND og PASOK representerer knapt halvparten av velgerne. Og i det greske parlamentet må man alltid regne med en del avhoppere når vedtakene blir ubehagelige. «Styringstillegget» på 50 seter kunne bøte på dette, men det ble skapt for et regime med to store partier.

Alexis Tsipras, lederen i Syriza, sier han vil lede opposisjonen. Valgnederlaget for Syriza smaker av seier med 26,89 prosent av stemmene, opp fra 16,78 prosent 6. mai og 4,6 prosent i 2009. Tsipras gikk til valg på å omforhandle avtalen med EU, for å få mindre strenge krav til Hellas. Men han vil ikke gå ut av euro-samarbeidet, i likhet med flertallet av grekerne. Hans motstandere påsto at landet ville bli kastet ut dersom han ikke overholdt avtalen med EU. Nå vil han la Samaras ta slitasjen og ser fram til seier i et snarlig nyvalg. Samaras steiker snart i sitt eget fett.

Samaras er liksom nå «helten» som redder Hellas og euro-samarbeidet, men han er ingen trofast «brennende europeer». I 2010, da han satt i opposisjon, stemte han mot vilkårene for den første krisepakken fra EU på 110 milliarder euro, i et forsøk på å velte daværende statsminister Giorgos Papandreou og fiske stemmer. Da han kom i regjering måtte han godta den andre krisepakken på 130 milliarder euro med enda strengere vilkår. Men før forrige valg måtte EU tvinge ham til et skriftlig løfte om å ikke skape tvil om avtalen med EU i valgkampen.

Nå vil Samaras først danne regjering, som kan bli svak, og så forsøke å omforhandle avtalen med EU for å oppnå mindre strenge krav. Forskjellen på Samaras og Tsipras er i dette mindre enn det påstås, men Tsipras er i motsetning til Samaras prinsippfast.  Slitasjen på Samaras blir større jo sterkere Tyskland står imot. Den greske statskassa er tom 20. juni hvis ikke EU utbetaler neste del av hjelpepakken.

Men endringer er på vei i EU, og de forsterkes idet president François Hollande og sosialdemokratene nå har fått bukta og begge endene av makta i Frankrike, med en politikk for økonomisk vekst, arbeidsplasser og sosial rettferd. Stadig flere ser også hvordan krisepolitikken har slått feil og gjort vondt verre i Hellas. Presset mot forbundskansler Angela Merkel og Tyskland kommer til å øke. Guy Verhofstadt, lederen for de liberale i Europa-parlamentet, uttrykte dette klart i går:

- Hellas har valgt Europa. Europa må nå komme Hellas i møte.

Utsatt dommedag