FOKUSERT: Tenåringsjentene i Sanna Sarromaas undersøkelse bruker mer tid foran speilet enn med lekser og lesing. 
Foto: Bjørn Langsem
FOKUSERT: Tenåringsjentene i Sanna Sarromaas undersøkelse bruker mer tid foran speilet enn med lekser og lesing. Foto: Bjørn LangsemVis mer

- Utseende er jobb nummer én

Tenåringsjenter kommer heller for sent på skolen enn med halvgod sminke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Å gjøre seg pen om morgenen betraktes som en jobb, noe som bare må gjøres, sier postdoktor Sanna Sarromaa ved Høyskolen i Lillehammer til Dagbladet.

Sarromaa forsker på unge jenters forhold til sitt eget utseende. I halvannet år har hun fulgt 20 jenter i alderen 14 til 17.
Jentene i Sarromaas undersøkelse bruker mellom 30 og 60 minutter på badet om morgenen. Det er mer enn de bruker på å lese og å gjøre lekser - tilsammen.

Å se pen og velstelt ut oppfattes som jobb nummer én for jentene, sier kjønnsforskeren. De kommer heller for sent på skolen enn å møte uten å ha fullført skjønnhetsbehandlingen.

- Skolen kommer på andreplass. Frokost kommer på andreplass. De tar heller med seg en halvskive på bussen. Man kan ikke dukke opp på skolen uten ordentlig sminke. Det koster veldig mye å skille seg ut i denne alderen.

Terningkast
Magasinet har i helgens utgave møtt åtte jenter i alderen seks dager til 16 år.

I fotodokumentaren på kan du se og lese om hva det innebærer å være jente i Norge i 2013, og hvordan krav og forventninger til utseende kommer til syne i hverdagen.

Sarromaa mener samfunnsutviklingen skaper større oppmerksomhet om hvordan unge ser ut, og peker særlig på sosiale medier.

- Alt som kan vises fram, kan nå også vurderes i likes og terningkast. Det gjør noe med oss.

Et visittkort
"Jeg står opp klokka seks for å rekke syvbussen til skolen. Jeg rekker ikke alltid å spise, fordi det tar så lang tid å sminke seg. Da blir manna litt sint", sier en av jentene i kjønnsforskerens undersøkelse.

"Det tar tid, ja. Masse tid. Men det er visittkortet mitt. Jeg presenterer meg med det", sier en annen.

- Mange betrakter all jobbingen med utseendet som et ork. Samtidig synes de ofte det er gøy, og de synes resultatet er morsomt å se på, sier Sarromaa.

Forskeren publiserte sine første funn fra undersøkelsen i høst, blant annet tallene om tidsbruk. Nå arbeider hun videre med de samme jentene, for å dokumentere hvordan uskrevne regler for sminke- og klesbruk også brukes som en sosial markør blant ungdommene.

- Det er et sett med uskrevne regler blant middelklassejenter, en slags sømmelighetskoder, som også markerer avstand til jentene fra arbeiderklassen. Du kan ikke ha både falske negler og falske øyevipper samtidig, for eksempel. Det er vulgært, eller trashy og billig, som jentene sier.

Les Magasinet i papirutgaven av Dagbladet, eller på Dagbladet Pluss (abonnement).

Postdoktor Sanna Sarromaa ved Høyskolen i Lillehammer.
Postdoktor Sanna Sarromaa ved Høyskolen i Lillehammer. Vis mer