Utsendt fra haukeredet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den politiske arkitekten bak Irak-krigen, Paul D. Wolfowitz, blir høyst sannsynlig ny sjef for Verdensbanken. Wolfowitz er en av drivkreftene i den nykonservative kjernen av politikere rundt president George W. Bush. Kjennetegnet på disse nykonservative er kombinasjonen av å være hauker og ideologer. Og troen på egen fortreffelighet er så sterk at de sjelden ønsker å bruke tid på omstendelig diplomati. Wolfowitz var overbevist om en rask og sikker suksess i Irak, og er ikke synlig berørt av at det kan ta lang tid og koste milliarder av dollar før suksessen er virkelighet. Hvis den noen gang blir det.

Wolfowitz skal altså flytte ut av haukeredet Pentagon, hvor forsvarsminister Donald Rumsfeld fortsatt sitter som viktig Bush-hauk. Viseforsvarsministerens forfremmelse til å ta økonomiske grep som angår hele kloden, er en av de siste brikkene i puslespillet som president Bush nå legger for sin nye fireårsperiode i Det hvite hus. De andre brikkene heter utenriksminister Condoleezza Rice, CIA-sjef Porter Gross, etterretningsdirektør John Negroponte, FN-ambassadør John Bolton og justisminister Alberto Gonzales.

Fellesnevneren er tette bånd til president Bush og en felles forståelse, en slags misjonsbefaling, om å gå ut og gjøre både USA og resten av verden til hans disipler. Først Det hvite hus, så resten av verden, synes å være presidentens motto. For han tok raskt det knappe flertallet på drøye tre millioner stemmer ved presidentvalget i fjor høst til inntekt for at politikken han fører er applaudert.

Nominasjonen av Wolfowitz til Verdensbanken har vakt sterke reaksjoner i både Europa og i utviklingsland. Banken har en avgjørende rolle fordi den kan gi lån til prosjekter som andre banker og investorer ikke vil røre. Det viktigste er likevel betingelsene som stilles for å gi disse lånene. Ikke minst fordi målet skal være fattigdomsbekjempelse. Og Wolfowitz har i likhet med president Bush mot til å overkjøre hvem som helst for at deres vilje skal bankes igjennom. Mye tyder på at ansettelsen av Wolfowitz vil bli gjennomført, men Norge og resten av verden har nå ansvaret for å kreve mer lydhørhet fra denne mannen enn han hittil har vist vilje til.