UTSETTER: I september var statsminister Erna Solberg på besøk hos HV 12 som øver med USMC US marines. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
UTSETTER: I september var statsminister Erna Solberg på besøk hos HV 12 som øver med USMC US marines. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Statsbudsjettet:

Utsetter nye stridsvogner - igjen

Regjeringen øker forsvarsbudsjettet for 2019 med fire milliarder, men anskaffelsen av nye stridsvogner ligger ennå på is. - Det er ille, mener Liv Signe Navarsete (Sp).

- Det er positive ting i forsvarsbudsjettet, men jeg synes det er ille er at en ikke kommer med den forventa satsningen på landmakta, sier Liv Signe Navarsete (Sp) til Dagbladet.

Hun viser til at prosjektet med å anskaffe nye stridsvogner er utsatt igjen.

Samtidig kan det brukes opptil en halv milliard på vedlikehold av de gamle stridsvognene før regjeringen må komme tilbake til Stortinget etter mer penger.

- Det er ikke akseptabelt å bruke så mye penger på dette. De gamle stridsvognene er utgått på dato for lengst, og da blir det veldig kostbart å holde det gående. Hvorfor setter man ikke heller i gang med innfasingen av nye stridsvogner?, spør Navarsete.

Høyres Hårek Elvenes mener det er så mange store investeringer som er nødvendig å gjøre, at det ikke går an å gjøre alt på en gang.

- Det er den politiske realiteten. Ideelt sett skulle vi hatt nye stridsvogner i går, men vi følger forsvarssjefens anbefaling. Der er andre investeringer er prioritert først, sier Elvenes til Dagbladet.

Huitfeldt: - Arrogant av regjeringen

Også leder av utenriks- og forsvarskomiteen, Anniken Huitfeldt (Ap), mener regjeringen svikter landmakta.

- Regjeringspartiene bryter avtalen de gjorde med KrF og Ap om hæren i fjor høst. Denne regjeringens nedprioritering av hæren bare fortsetter, sier hun til Dagbladet.

I tillegg til at beslutningen om nye stridsvogner er lagt på is, reagerer hun på at regjeringen vil kutte hærens stående 2. bataljon i Indre Troms og fjerne seks helikoptre fra Bardufoss.

- Det er arrogant av regjeringen å ikke forholde seg til Stortingets vedtak om å satse på hæren, sier Huitfeldt.

Navarsete reagerer også på at Hæren ikke får dedikert helikopterstøtte, og at det satses på å leie inn sivile fly.

- Sivile fly kan ikke delta i en krigssituasjon fordi det er forbudt i folkeretten. Det er spesielt at man skal øve med et opplegg man ikke kan bruke i en spissa situasjon, sier Navarsete.

I budsjettforslaget trekker regjeringen selv fram Hæren, Sjøforsvaret og Heimevernet som særlige satsningsområder i 2019. Samlet sett er forsvarsbudsjettet økt med fire milliarder kroner sammenlignet med 2018 - en økning på 7,3 prosent.

- Det er urimelig å påstå at det ikke satses på hæren, sier Elvenes.

Han fremhever at det i 2019 skal brukes 1,7 milliarder kroner på nytt materiell til hæren. De skal få nytt artilleri, nytt kampluftvern, elektronisk utstyr, bergings- og ingeniørpanservogner. Det settes også av midler til flere øvelser.

- I sum gir dette en hær med økt operativ evne, sier Elvenes.

Toprosentmål i revers?

På Høyres landsmøtet i vår var statsminister Erna Solberg i hardt vær fordi deler av grasrota i partiet mente det var uklart om regjeringen hadde forpliktet seg til å nå NATOs mål om å bruke 2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvaret innen 2024.

- Vi har aldri sagt at vi skal nå toprosentmålet i 2024. Det vi sa i Wales-erklæringen var at vi skal bevege oss mot det målet, og det gjør vi, sa Solberg til Dagbladet i forkant av landsmøtet.

I forsvarsbudsjettet for 2019 står formuleringen fast.

«Regjeringen står ved målet om å bevege seg i retning av å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvarsformål innen 2024», heter det.

Samtidig viser NATOs vurdering av Norge fra tidligere i år at prosenten kan være på vei ned. Vurderingen er gjengitt i det foreslåtte forsvarsbudsjettet.

Her viser NATO til at andelen av BNP til forsvarsformål økte fra 1,54 prosent i 2009 til 1,55 i 2017. De anslår prosenten til å ligge på 1,61 i 2018, men så faller den til 1,57 for 2019 og 2020.

- Dette er et relativt tall. Budsjettøkningen er stor i kroner og øre. Grunnen til at prosenten likevel går ned, er fordi vi har et høyt BNP i Norge, sier Elvenes.

Han fortsetter:

- I løpet av vår tid i regjering har forsvarsbudsjettet økt med 24 prosent totalt, eller 16,5 milliarder kroner. Det ser man nå resultatet av med økt operativ evne i alle forsvarsgrener.