Utsikt til klasseskiller

Rundt Brasils storbyer ligger et belte av fattigdom, unntatt i Rio de Janeiro. Der er de fattigste nærmeste nabo til de rikeste. I Rio har de fattigste de flotteste tomtene og kan bokstavelig talt se ned på de rike.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

RIO DE JANEIRO (Dagbladet): Brasil har «verdensrekord i klasseskiller», gjentar avisene her stadig. I mer enn hundre år har ordet «favela» vært et trist ikon for Brasils sosiale urett. Favelaene var opprinnelig midlertidige landsbyer av plankeskur for å huse innflyttere på jakt etter arbeid i byene. De ble varige. Og de vokser rundt storbyene landet over.

Men ingen steder lever de rike og de fattige så tett på hverandre som her i Rio. Fra min balkong kan jeg skue ned på den berømte stranda Ipanema og bydelen av samme navn. Der bor de rike på Latin-Amerikas antatt dyreste tomtegrunn, i leiligheter som i mange tilfeller ville ha vært rådyre i Oslo. Vrir man hodet til venstre, ligger det blå storhavet med to klynger av grønne øyer. Paradis synes nært.

MEN SER JEG

til høyre, er det bare noen hundre meter til bitter armod. Der klorer husene seg fast i den bratte fjellsida i favelaene Pavão, Pavãozinho og Cantagalo. Tomtene der var gratis, husene er ulovlig bygd. Nå er plankeskur erstattet av hus i murstein og sement. Strøm tappes gratis fra kraftlinjene. På lørdagskvelden kan jeg høre musikken og se lysene fra et diskotek. Og dersom et nytt parti narkotika har ankommet eller dersom politiet stormer inn, lyder varselskuddene. Det er bare to-tre kvartaler å gå fra Rua Visconde de Pirajá med sine motehus til klatreturen opp fjellsida mellom rønnene.

I DEN BORTESTE

enden av Ipanema, der stranda tar navnet Leblon, rager de pukkelformede fjelltoppene To brødre mot himmelen. På venstre side ligger hotellet Sheraton nede ved den lille stranda Vidigal, fullstendig omringet av favelaen Vidigal. Vidigal ligger nå i bandekrig om narkohandelen med Brasils største favela, Rocinha, på høyre side av To brødre. Politiet ligger tidvis i krig med begge.

Rocinha antas å ha rundt 200 000 innbyggere. Fra Øvre Leblon og Gávea, som huser noen av Brasils rikeste, samt ei norsk prinsesse og Det pavelige, katolske universitetet (PUC), strekker Rocinha seg gjennom fjellpasset og ned til São Conrado i bukta på den andre sida, der andre rike og berømte holder hus.

DET KAN SE UT

som to atskilte samfunn, bare uvanlig tett på hverandre. Men det er det ikke. De møtes på stranda, der de fattige selger mat og drikke, leier ut solstoler eller raner de rike badegjestene. Fra favelaene kommer hushjelpene, vaktmestrene, sjåførene, skopusserne, viserguttene og de andre tjenerne. Da Copacabana og Ipanema ble bygd, kom bygningsarbeiderne langveisfra. Ingen brydde seg om deres ve og vel, og de bygde seg noen rønner nær arbeidsplassene. Dit kom de for å bli.

I fravær av sosial boligpolitikk og byplanlegging måtte det gå som det gikk. Rios gjenvalgte ordfører, Cesar Maia, sa i et intervju nylig at favelaene vil vokse fordi unge, fattige jenter føder barn så tidlig og holder på til de har en stor ungeflokk. Han sikrer meg nok utsikt til klasseskillene livet ut.