Mandag kveld dumpet Oslo Høyre to klare

politiske profiler. 71-åringen Inge Lønning blir

stortingspensjonist etter tolv år og Afshan Rafiq som ble offer for katastrofevalget i 2005, det første med Erna Solberg som partileder, ble henvist til en femteplass. Der er hun avhengig av at Solberg både lykkes med å løfte partiet over 20 prosent i valget, og deretter med å danne en borgerlig regjering. Først da er Rafiq sikker på Stortinget, og dessverre for henne virker ingen av delene umiddelbart innen rekkevidde.

Bak Per-Kristian Foss og Ine Marie Eriksen

Søreide på de to første plassene står nå Michael Tetzschner og Nikolai Astrup. Begge snakker i vage vendinger om å fornye partiet. Tetzschner snakker om skattelettelser med klar appell til partiets

mest velstående velgere, og dernest om generell fornyelse. Forslaget om å gå inn for å fjerne

toppskatten falt. Nå er også Oslo Høyre på linje med moderpartiet i skattepolitikken.

Tetzschner har gått fra å være motstander til

tilhenger av større kontaktflate og samarbeid med Fremskrittspartiet. Der er han i dag åpnere enn både Foss og Solberg. Etter åra i det private næringsliv er Tetzschner på linje med næringslivsledere som

tidvis, og ubehagelig for Høyre, har følt seg

tiltrukket av den liberalismen som det finnes

noen rester igjen av i Fremskrittspartiet.

Nikolai Astrup oppfattes som en stigende stjerne

og et framtidig lederemne i partiet. Han og Søreide peker seg ut som sterke kandidater til å bli

framtidas Høyre-topper.

Inge Lønning tok nederlagene på tredjeplassen og fjerdeplassen med verdighet og fatning, men

innrømmet etter hvert at det blir en vemodig

avskjed med Stortinget. Det er litt uklart hva

Høyre taper med ham og vinner med Tetzschner. Kanskje ble partiet et lite hakk blåere, men det er ikke sikkert det er en fordel i kriseåret 2009.