POSITIV UTVIKLING: Lørdag presenterte regjerings- og samarbeidspartiene den omdiskuterte budsjettavtalen. Nå viser ferske tall at utslippene fra nye biler fortsetter å falle. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
POSITIV UTVIKLING: Lørdag presenterte regjerings- og samarbeidspartiene den omdiskuterte budsjettavtalen. Nå viser ferske tall at utslippene fra nye biler fortsetter å falle. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpixVis mer

Klimamålene

Utslipp fra nye biler redusert med en tredjedel siden 2013. Men nå straffer de hybridbilene

Nye biler på norske veier er blant de reneste i Europa. Ekspert tror likevel ikke at Norge når målet om at det kun selges lav- og nullutslippsbiler i 2025.

(Dagbladet): - Dette er veldig viktig på lang sikt, ettersom disse bilene kommer til å være på veiene fram til 2025 og kanskje 2030, sier assisterende direktør ved Transportøkonomisk Institutt, Kjell Werner Johansen, til Dagbladet.

Ferske tall fra den politisk uavhengige medlemsorganisasjonen Opplysningsrådet for Veitrafikken, viser at det gjennomsnittlige CO2-utslippet fra alle førstegangsregistrerte nye personbiler falt med 11 gram per kilometer fra november 2015 til november 2016.

Nå slipper den gjennomsnittlige bilen ut 88 gram per kilometer, og dermed er utslippet fra nye biler på norske veier redusert med en tredjedel siden 2013.

- Dette betyr at vi er godt i gang med omstillingen av transportsektoren. Min visjon er en transportsektor med null i utslipp, og da må vi ha et avgiftssystem som bidrar til det, sier Høyres transportpolitiske talsperson Nikolai Astrup til Dagbladet.

Johansen i TØI peker på at bensin- og dieselsalget i Norge har vært relativt konstant de siste årene, mens den totale trafikken har gått opp.

- Dette viser at kjøretøyene er blitt mer energieffektive, sier han.

Denne utviklingen har gjort at Norge nå er blant de beste i klassen, og ifølge Astrup «best i verden», på å fase inn null- og lavutslippsbiler.

Snudd negativ trend

Dermed har Norge snudd en negativ trend. På starten av 2000-tallet hadde Norge vesentlig høyere CO2-utslipp fra nybiler enn resten av Europa. Men i 2007 la Stoltenberg-regjeringen om engangsavgiften, og innførte en C02-komponent, noe Solberg-regjeringen har viderført og forsterket.

- Kombinert med fordelene på nullutslippsbiler, har det uten tvil bidratt til at vi har tatt igjen EU-landene og gått forbi dem, sier Johansen.

Administrerende direktør i Opplysningsrådet for Veitrafikken, Øyvind Solberg Thorsen, skryter også av utviklingen. Ifølge klimaforliket på Stortinget skal utslippet fra nye biler være redusert til 85 gram innen 2020. Det kommer Norge til å nå allerede neste år, mener Thorsen.

- Men vi når ikke målet om at alle nye biler skal være nullutslippsbiler i 2025. Og det er ikke bra at budsjettavtalen for 2017 innebærer at hybridbiler blir dyrere, sier han.

I den mye omtalte budsjettavtalen mellom regjerings- og samarbeidspartiene, reduseres nemlig innslagspunktet for fradraget for CO2-utslipp med 10 gram til 75 gram. I tillegg reduseres vektfradraget på ikke-ladbare hybrider fra ti til fem prosent.

Dette slår negativt ut for vanlige hybridbiler som ikke kan lades.

- Det er fint at ladbare hybridbiler blir billigere, men vanlige hybridbiler burde ikke bli straffet. De er fortsatt bedre enn fossile biler, og burde vært en del av overgangsordningen fram til 2025, sier Thorsen, som også etterlyser en mer robust infrastruktur for lading av el-biler og et mer variert utvalg av el-biler.

Forsvarer politikk

Astrup i Høyre forsvarer at ikke-ladbare hybridbiler blir dyrere.

- Det er logisk at konkurranseforholdet mellom nullutslippbiler og fossile biler med et lite batteri som ikke kan lades, går i nullutslippsbilenes favør. Når det gjelder målet om at det skal kun selges lav- og nullutslippsbiler i 2025, så tror jeg fortsatt vi kommer til å nå det. De utgjør allerede nå 43% av markedet, og teknologien utvikler seg i vår favør. Når det gjelder ladeinfrastruktur er Enova i full gang med å rulle ut et nasjonalt nettverk av hurtigladere.

Men selv om Stortingets mål om en bilpark bestående av lav- og nullutslippsbiler kan være innenfor rekkevidde, ser det verre ut for klimaforlikets nasjonale forpliktelse.

Ifølge Naturvernforbundet innebærer klimaforliket at norske utslipp må ned til 46,6-48,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020, noe som igjen vil kreve et kutt på fem til sju millioner tonn CO2.

- Det ser mørkt det mørkt ut for klimaforlikets nasjonale utslippsmål, Astrup?

- Klimaforliket består av tiltak, som vi har sagt at vi skal forsterke. Det har vi gjort. Så har jeg hele tiden sagt at 2020-målet er krevende, fordi det inkluderer kvotepliktig sektor. 2030-målet er mer hensiktsmessig fordi det skiller mellom kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.

- Alle politikere sier det vil bli «krevende» å nå 2020-målet, hvorfor vil ingen være ærlig å si at det ikke kommer til å skje?

- For meg er det viktigst å nå 2030-målet.

OMSTRIDT BILPAKKE: Regjeringen vil gjøre det billigere å eie bil, men dyrere å bruke. Dette er bilpakken som gjør at både Venstre og Krf nå bryter budsjettforhandlingene. Dagbladet forklarer hvorfor. Foto: NTB Scanpix /John Terje Pedersen / Jacques Hvistendahl / Redigering/grafikk: Guro Lindahl Flåten / Marie Røssland Vis mer