Utstøtt fra arbeid

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse mandag denne uka, arrangeres det en rekke markeringer og tilstelninger over hele landet. Landets eldste psykiatriske sykehus, Gaustad sykehus i Oslo, markerte sine 150 år med lanseringen av den utfordrende og kritiske antologien «Asylet». Her holder viktige skribenter og fagfolk et mangefasettert oppgjør med både sykehusets og psykiatriens historie. Det er å håpe at boka treffer et bredt publikum også utenfor fagmiljøene. Utfordringene er mange og grunnleggende. Rådet for psykisk helse har allerede formulert klare krav til en ny regjering, om å bedre velferdssamfunnets evner til å møte den psykiske og sosiale nøden på flere nivåer, også utenfor helsesektoren.

Et viktig krav er likevel å stoppe nedleggelsen av de psykiatriske sykehussengene og, stikk i strid med markedsliberalismens krav om foretakenes lønnsomhet, skape «det gode asyl», altså fristedet for mennesker som ikke klarer å bære livets smerte uten særlig hjelp for kortere eller lengre tid. Dette behovet ble vi alle minnet om da Høyre-politikeren Fabian Stang denne uka framsto offentlig foran topper fra nærings- og arbeidslivet, som tidligere psykisk syk Men ikke bare trenger vi fristedene, hjelp og pleie hvis livet rammer hardere enn vi makter å møte det. Vi trenger også et arbeidsliv å komme tilbake til. En forutsetning for tilfriskning for pasienter er å bli inkludert i de viktige felleskapene. Derfor må arbeidslivet vise åpenhet og toleranse rundt psykisk helse og slutte utstøtingen.

En garvet Gaustad-pasient, Ingunn Øye, beskriver i boka «Asylet» hvordan hun, med fire utdanninger, aldri fikk hjelp til å komme i fast jobb. Avtalen om et inkluderende arbeidsliv virker nemlig ikke etter intensjonen for psykisk syke, viser erfaringen. Fabian Stang har modig fortalt om hvordan han tvang seg selv til å komme tilbake på jobb etter sykdommen. Andre kan fortelle hvordan arbeidslivet lukker dem ute fordi psykiske lidelser fortsatt er stigmatiserende. Her har partene i arbeidslivet et viktig arbeid å gjøre.