OVERFLADISK: Skolefagene er så overfylte at de gir overfladisk læring, ifølge ekspertutvalg. Nå er forslagene til hva som kan kuttes ut i fagene klare. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
OVERFLADISK: Skolefagene er så overfylte at de gir overfladisk læring, ifølge ekspertutvalg. Nå er forslagene til hva som kan kuttes ut i fagene klare. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpixVis mer

Utvalg: Dette må det bli mindre av i norsk skole

Mindre fokus på idrett i gymmen og langt mindre teori i kunst og håndverk og musikk er blant forslagene til nye og slankere skolefag.  

Se detaljert oversikt over forslåtte endringer i de ulike fagene nederst i saken.

Eldre litteraturhistorie, norrøne språk, rettslære, elektrolyse, jordas indre krefter, musikkteori, ernæringslære, kunsthistorie og forbrukerrettigheter. Det er noen blant en rekke temaer som faggrupper mener norske skolebarn med hell kan lære mindre om fremover.

Gruppene har hatt som mandat å kutte i fagene for å gi rom for mer dybdelæring og forståelse. Tirsdag legger de fram sine forslag til hva de mener bør være kjerneelementene i hvert fag, det vil si det viktigste i faget, og hva de mener kan prioriteres ned eller kuttes ut. Utdanningsdirektoratet (Udir) forventer debatt og reaksjoner.

– Vi forventer at noen vil savne ting som er tatt ut, men det er nødvendig å prioritere for å få tid til å lære det viktigste. Vi ønsker en debatt om vi har gjort de prioriteringene som er nødvendige for å legge til rette for dybdelæring, sier seniorrådgiver i Udir, Dag Johannes Sunde, til NTB.

2.800 innspill

Det var det regjeringsoppnevnte Ludvigsen-utvalget som i 2015 ordinerte kraftig slanking av skolefagene. Fagene i den norske skolen er tynget av stofftrengsel og gir barna en for overfladisk læring, var diagnosen. Direktoratet satte i gang arbeidet høsten 2016 og opprettet egne faggrupper for hvert fag. I tillegg til mandat om å kutte, fikk arbeidsgruppene i oppdrag å bake tre nye tverrfaglige tema inn i alle fag: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring.

Gruppene har delt sine skisser på nett og bedt om innspill underveis. Totalt 2.800 innspill har kommet inn, skyhøyt over det normale antall høringsinnspill til direktoratet.

Sunde sier det store engasjementet er forståelig siden fornyelsen berører hver enkelt lærer og hvordan han eller hun skal legge opp undervisningen i klasserommet, samt alle landets skoler og skoleeiere.

Vil fjerner teori

Musikk, kunst og håndverk og kroppsøving er blant fagene hvor det foreslås store endringer.

I både musikk og kunst- og håndverk tones fokuset på teori kraftig ned for å gi elevene mer tid til praktisk utfoldelse.

– I musikk skal elevene få mer tid til å spille og lage musikk, og musikkprogrammering kommer inn som et viktig tema. I kunst og håndverk ønsker man at elevene skal bruke hendene mer og jobbe mer med materialer og verktøy, sier Sunde.

I kroppsøving foreslår gruppen å få gjøre faget mindre idrettsrettet, slik at det blir et fag hvor ikke bare de idrettsaktive elevene trives. Det foreslås mer vekt på bevegelsesaktiviteter og lek, og at innsats skal telle mer enn om man løper fort eller er god i ballsport.

Også naturfag og mat og helse foreslås å gjøres til mer praktiske fag med mer vekt på henholdsvis utforskning av naturen og praktisk matlaging.

-Har ikke plass til mer

Samfunnsfaget er det faget hvor flest enkelttemaer foreslås å kuttes helt, blant dem rettslære, forbrukerrettigheter, personlig økonomi, jordas indre krefter og bedriftsøkonomi.

I KRLE foreslår faggruppen å gå vekk fra å strukturere faget etter de store religionene og heller diskutere de ulike religionene knyttet til ulike kjernetemaer i faget. Historiedelen ved religionene bør også nedprioriteres til fordel for et samtidsfokus, foreslås det.

Tradisjonell litteratur- og kulturkunnskap foreslås å tones ned i språkfagene.

Utkastene legges nå ut på udir.no, med frist for å gi tilbakemelding innen 17. april. Sunde presiserer at det ikke er mye rom for å foreslå flere ting inn.

– Alle vil ha ting inn, men vårt mandat er å kutte noe ut og vi har mer enn nok inne som det er.

Til høsten starter arbeidet med å utarbeide nye lærerplaner. De nytrimmede fagene skal etter planen se dagens lys høsten 2020.

(NTB)