Utvalg vil samordne politi og militære

I morgen legger det såkalte sårbarhetsutvalget fram et forslag om radikale endringer for å ivareta sikkerheten i det norske samfunnet. Utvalget foreslår blant annet å bygge ned skillet mellom politi og militære.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sårbarhetsutvalget ble oppnevnt av justisminister Odd Einar Dørum i september i fjor. De fikk som oppgave å utrede Norges sårbarhet og den norske beredskapen innenfor områder som transport, oljeindustrien og IT.

- Vi ønsker å få en bedre samordning, så vi kan utnytte militære ressurser i krisesituasjoner som ikke har sitt utspring i militære konflikter, sier utvalgsmedlem Bjørnar Olsen (Ap) til Dagbladet.no.

I dag finnes det formelle sprerrer mot den type samarbeid.

Nytt trusselbilde

Innstillingen, som presenteres for justisminister Hanne Harlem i morgen inneholder mange konkrete forslag, og det ventes en frisk debatt kjølvannet.

- Vi regner med at forslagene i innstillingen vil vekke debatt, sier Olsen. Mange vil for eksempel se det problematiske i at det kan oppstå situasjoner der man bruker forsvaret mot eller i forhold til sivile organisasjoner eller personer som kan være norske statsborgere.

Olsen peker på at trusselbildet har endret seg. Det norske samfunnet forholder seg ikke lenger til de umiddelbare naboland. Vi må ta hensyn til organisasjoner i andre deler av verden, som ikke nødvendigvis er militære. Som en av de største energieksportørene til Nord-Europe er Norge sårbare for enheter som er interesserte i å redusere Norges eksportkapasitet. Norge har også et synspunkt på hvalfangst som er litt «ute av fokus» i forhold til det internasjonale samfunnet, påpeker Olsen.

Kunstig skille

Kåre Willoch, som har ledet utvalget, sier til tidsskriftet Norges Forsvar at det er et kunstig skille mellom politioppgaver og militære oppgaver. Han mener dette skillet er en hindring for arbeidet med å redusere sårbarheten i et moderne samfunn.

Aksjoner mot for eksempel oljeinstallasjoner må møtes både av politi og militære. Det er ingen logiske grunner til at den ene enheten ikke skal være underlagt kommando av den andre i en gitt situasjon, sier Willoch.

Arven fra Menstad

Willoch har tidligere sagt at frykten for å bruke militære styrker til politioppgaver går tilbake til Menstad-slaget. Det var forsvarsminister Vidkun Quisling i Bondepartiregjeringen som i begynnelsen av 1930-årene satte militære styrker inn mot streikende arbeidere ved Menstad i Grenlands-området.

- Etter den gang har man ment at Forsvaret ikke må brukes til politioppdrag, uttalte Willoch ifølge NTB.

NOU-rapporten legges ut på www.odin.dep.no/jd/norsk/publ/utredninger/ kl. 12 i morgen.