Utvannet lov om indianerrettigheter i Mexico

Mexicos nasjonalforsamling vedtok i helgen grunnlovstillegg om indianernes rettigheter, men både zapatistene og venstrepolitikere klagde over at den nye loven er så utvannet at den ikke vil få zapatistenes støtte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Politiske ledere hyllet de fem grunnlovstilleggene som ble vedtatt som de siste skrittene mot en fredsavtale med zapatistene, som gjorde opprør i delstaten Chiapas for sju år siden.

- Dette markerer slutten på konflikten. Nå begynner en ny fase med menneskelig utvikling, økonomisk utvikling og utvikling for urbefolkningen, sa president Vicente Fox.

Zapatistlederen Subcomandante Marcos gjorde slike grunnlovstillegg til en betingelse for nye fredssamtaler. Han ledet tidligere i år en marsj gjennom halve Mexico tidligere i år for å drive lobbyvirksomhet overfor kongressen.

Men grupper som støtter zapatistene og venstrepartiet PRD kritiserte kongressen for å ha utvannet det opprinnelige lovforslaget som var satt fram av president Fox, i en slik grad at det neppe vil tilfredsstille indianerne.

Fox' opprinnelige versjon var basert på en avtale med zapatistene fra 1996, og innebar selvstyre, egne domstoler og bruksrett til jord og naturressurser. Men den endelige versjonen som ble vedtatt lørdag gir bare noe autonomi til indianersamfunnene, mot respekt for nasjonal suverenitet, nasjonal enhet og individuelle rettigheter.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer