Utvannet lov om indianerrettigheter i Mexico

Mexicos nasjonalforsamling vedtok i helgen grunnlovstillegg om indianernes rettigheter, men både zapatistene og venstrepolitikere klagde over at den nye loven er så utvannet at den ikke vil få zapatistenes støtte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Politiske ledere hyllet de fem grunnlovstilleggene som ble vedtatt som de siste skrittene mot en fredsavtale med zapatistene, som gjorde opprør i delstaten Chiapas for sju år siden.

- Dette markerer slutten på konflikten. Nå begynner en ny fase med menneskelig utvikling, økonomisk utvikling og utvikling for urbefolkningen, sa president Vicente Fox.

Zapatistlederen Subcomandante Marcos gjorde slike grunnlovstillegg til en betingelse for nye fredssamtaler. Han ledet tidligere i år en marsj gjennom halve Mexico tidligere i år for å drive lobbyvirksomhet overfor kongressen.

Men grupper som støtter zapatistene og venstrepartiet PRD kritiserte kongressen for å ha utvannet det opprinnelige lovforslaget som var satt fram av president Fox, i en slik grad at det neppe vil tilfredsstille indianerne.

Fox' opprinnelige versjon var basert på en avtale med zapatistene fra 1996, og innebar selvstyre, egne domstoler og bruksrett til jord og naturressurser. Men den endelige versjonen som ble vedtatt lørdag gir bare noe autonomi til indianersamfunnene, mot respekt for nasjonal suverenitet, nasjonal enhet og individuelle rettigheter.

Modifikasjonene var resultat av krav fra grupper som fryktet at den opprinnelige versjonen ville åpne for krenkelse av eiendomsretten, diskriminering av kvinner, andre etniske grupper og andre religioner.

Den nye versjonen inneholder en paragraf mot diskriminering som dekker alle mexicanere, ikke bare urbefolkningen.

Den nye loven utvider rettighetene indianerne allerede har til kollektiv eierskap av jord, til å velge sine egne ledere og til å dømme i tråd med sine egne tradisjoner, men likevel med visse begrensninger.

NTB-Reuters