VIL SNU UNGE: Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) vil ta tak i unge før de havner på Nav. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
VIL SNU UNGE: Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) vil ta tak i unge før de havner på Nav. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Utvider skoledropp-tiltak til alle fylker

- Dette handler om å snu ungdom før de kommer til Nav-døra, sier arbeidsminister Robert Eriksson.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Hver tredje elev som starter i videregående skole fullfører ikke. Hvordan fange opp ungdommer som står i fare for å falle ut av videregående skole?

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson setter nå inn et nytt tiltak for å forhindre at unge dropper skolegangen. 

I samarbeid med Utdanningsdirektoratet har Arbeids- og velferdsdirektoratet finansiert pilotprosjekter med egen Nav-veileder på skoler i Stavanger, Tromsø, Jessheim og Oslo. Nå vil Eriksson utvide ordningen til alle fylker i landet.

Tall fra Nav viser at gruppa som faller helt utenfor jobb eller skole utgjør mellom 50 000 og 60 000 nordmenn under 30 år. 

Tidlig innsats -Det handler om tidlig innsats slik at vi kan lede de unge inn mot arbeid og utdanning, framfor inn i passive Nav-ytelser, sier Frp-statsråden. 

- Foreløpige signaler vi har fått i de kommunene som har Nav-veileder, viser gode resultater. Færre elever dropper ut, men velger å bli i skolen. 1500 unge har fått bistand hittil. Derfor har jeg nå besluttet å utvide ordningen med å etablere Nav-veiledere i hvert fylke, sier han.

Integrert del Nav-veilederne arbeider ved de videregående skolene fire dager i uka.

-Én dag i uka har Nav-veilederne arbeidsted ved Nav-kontoret hvor de er ansatt. Nav-veiledernes arbeid med ungdommene skal være en integrert del av skolenes helhetlig oppfølging av elevene, sier Eriksson. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tiltaket rettet inn mot ungdom i alderen 14-25 år som utvikler kriminell adferd, tester ut rusmidler og står i fare for å falle ut - eller har falt ut - av skolen.

- Foreløpige evalueringsrapporter viser at mange færre unge er helt ledige etter prosjektdeltakelse, flere ungdommer er i hel- eller deltidsarbeid og flere er i aktive Nav-tiltak, sier Robert Eriksson.

Gode valg Han vil bruke erfaringer fra tidligere forsøk med å følge unge tett i skoleløpet.

Prosjektet er en videreføring av blant annet Ny GIV - Gjennomføring i videregående opplæring. Ett av prosjektene i Ny GIV er oppfølgingsprosjektet, et forsterket samarbeid mellom oppfølgingstjenesten, videregående skoler, kommunale tjenester og Nav om ungdom som står utenfor skole og arbeid.

-Dette handler om å snu ungdom før de havner på Nav-kontoret og sørge for at de tar gode valg. Erfaringer så langt viser at det lønner seg å følge disse ungdommen tett, sier Robert Eriksson.

Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) skal i høst evaluere prosjektet med egen Nav-veileder.

Suksesskriterier Kristina Samsing er prosjektleder for Nav-veilederprosjektet ved Jessheim videregående skole i Akershus. Skolen har hatt Nav-veiledere i to år.

- På vår skole har vi fire veiledere fra fire Nav-kontorer. Veilederne bruker halvparten av arbeidstida her og resten av tida på eget Nav-kontor. Ett av suksesskriteriene er å ha en link inn til ungdomsteamet ved eget Nav-kontor, slik at også unge som kommer på Nav og mangler fag eller noe av læretida, kan komme tilbake i skolen, sier hun.

Navs kompetanse har også vært et verdifullt bidrag i arbeidet med å hindre frafall i skolen, påpeker Samsing.

Hver uke møtes ulike profesjoner på skolen - både Nav-veilederne, helsesøster, rådgiver, PPT-tjenesten og skolens ledelse - for å ta for seg elever som har behov for å følges opp.

-Elevene trenger ikke lenger gå ut av skolen for å få hjelp, den kan de får her. Instansene rundt ungdommene jobber tettere sammen, og det er kortere avstand mellom behov og tiltak, sier hun.

Færre dropper ut Skolen og de fire aktuelle Nav-kontorene kan vise til svært positive resultater etter at prosjektet ble innført:

• En nedgang i elever som har avbrutt opplæringen
• Flere elever kommer tilbake til skolen
• Færre elever kommer til Nav-mottaket for å registrere seg

- Vi har funnet ungdom som bare mangler litt på læretida og har avbrutt skolegangen sent. Av disse har fem tatt fagbrev allerede, mens ytterligere ti vil ta fagbrevet i løpet av et års tid, forteller Samsing.

-Det er ingen tvil om at prosjektet med Nav-veileder fører til bedre gjennomføring av opplæringen, sier hun.

Sårbare overganger Tett oppfølging har gitt ungdom som står i risikosonen for å falle utenfor skole og jobb bedre motivasjon og mer selvtillit, viser forskning.

-Tett oppfølging av ungdom er kjempeviktig, sier prosjektleder Elisabeth Backe-Hansen ved Nova, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Nova har evaluert Los-prosjektet, et treårig utviklingsprosjekt i regi av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som foregikk i 15 kommuner spredt over hele landet.

Gjennom Los-prosjektet skulle ungdommene få én person å forholde seg til som sørget for tett oppfølging.

Man bør ikke bare tenke på frafall generelt, men ha fokus på viktige oppfølgingspunkter, mener Backe-Hansen. Oppfølgingen bør også foregå over lang tid.

-Én ting er oppfølgingen idet elevene starter på skolen, men elevene er faktisk spesielt sårbare i overgangen mellom første og andre klasse og i overgangen mellom andre og tredje klasse. Det er lett å miste motivasjonen underveis. Kanskje kommer man ikke inn på det faget man håpet på, eller kanskje er undervisningen vanskeligere enn man trodde, sier hun.

Nova-forskerne anslår at 70 prosent av ungdommene hadde fått en forbedret situasjon mens de deltok i Los-prosjektet: mer selvtillit, bedre hjelp med ulike psykiske vansker, mer motivasjon til å gjøre lekser.

Losene har lang erfaring i å jobbe med ungdom, enten i Nav, i barnevernet, som lærere eller sykepleiere.