Utviklingshemmede får ikke psykolog- hjelp

En fersk kartlegging viser at nesten tre av ti utviklingshemmede har psykiske plager i form av nervøsitet, nedtrykthet og tung- sinn. Svært få tilbys psykiatrisk eller psykologisk hjelp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De pårørende fortviler og Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er alvorlig bekymret.

- Psykiatrien har forsømt seg, fraskrevet seg ansvar altfor lenge. Konsekvensen er at flere kommuner tyr til kriseløsninger som involverer tvang. Dette er både krenkende overfor den enkelte og ikke minst lovstridig, understreker forbundsleder Sidsel Grasli i NFU.

Ifølge Grasli er det på høy tid at psykiatrien utvikler nye tilnærmingsmetoder som gjør den i stand til å hjelpe utviklingshemmede med psykiske lidelser.

Nervøse og ensomme

En undersøkelse som omfatter 684 psykisk utviklingshemmede og eller deres familier i Akershus fylke, viser at så mange som en av ti er konstant plaget av nervøsitet, nedtrykthet og tungsindighet.
Ensomhet og mangel på sosialt nettverk utenom nærmeste familie er svært utbredt, spesielt blant dem som har fått egne botilbud som følge av Ansvarsreformen, tidligere kalt HVPU-reformen. Samtidig viser beregninger at bare to prosent har vært hos psykolog de fire siste ukene.

- Spriket mellom behovet for hjelp og hva de faktisk får, er stort. Dette er betenkelig, og viser at kommunene er nødt til å ta problemet på alvor, mener forsker og prosjektleder Tone Skjellum ved Stiftelse for helsetjenesteforskning (HELTEF).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge henne er tallene representative for landet som helhet.

Alvorlig psykose

Undersøkelsen viser videre at over halvparten av de pårørende er misfornøyde med kontakten med og tilgjengeligheten til psykiatrien og psykologtjenesten.
- Utviklingshemmede er en klart nedprioritert gruppe innen psykiatrien. Hjelpen kommer ofte seint, man må ty til kriseløsninger. I verste fall kan dette bety at pasienten går i psykose, utvikler spiseforstyrrelser eller blir voldelig og utagerende, sier avdelingsoverlege Sturla Espolin Johnson ved avdeling for voksenhabilitering på Sentralsykehuset i Akershus.

Han understreker behovet for et bedre forebyggende psykiatrisk tjenestetilbud for denne gruppen.

Raste ned i vekt

Stein Gulbraar, kontorleder i Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende (LUPE), har som far til en multihandikappet jente, fått føle hjelpeløsheten på kroppen.

- Datteren min raste ned 20 kilo i vekt. Først da fikk hjelpeapparatet øynene opp for at jenta var inne i en dyp depresjon og trengte psykologisk hjelp, sier han.
I dag regner man med at cirka 20 000 psykisk utviklingshemmede har behov for tjenester fra det offentlige.

Hanne Luten, annen nestleder i Fellesorganisasjonen, som organiserer 15 000 barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere (FO), er alvorlig bekymret over den lave kompetansen blant dem som jobber med utviklingshemmede. Dette opptar også kommunene. Hele 68 prosent av kommunene oppgir at kompetansebehovet i forhold til atferdsproblematikk, ikke er godt nok dekket.