SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT:   - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge, sier Tone Davik (t.v) ved Politihøgskolen i Oslo og Kristin K. Fjell ved Barnehuset i Bergen. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge, sier Tone Davik (t.v) ved Politihøgskolen i Oslo og Kristin K. Fjell ved Barnehuset i Bergen. Foto: Torbjørn Berg / DagbladetVis mer

Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken

Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker. Eksperter slår alarm om oppsiktsvekkende få dommeravhør, forskjellsbehandling, og manglende politiopplæring.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): Dagbladets gjennomgang viser systemsvikt på flere plan i oppfølgingen av utviklingshemmede som fornærmet part i overgrepssaker.

• Total mangel på statistikk og oversikt over utviklingshemmede i politi- og rettssystemet.

• Oppsiktsvekkende få dommeravhør av utviklingshemmede.

• Tilfeldigheter og forskjellsbehandling i forhold til hvilke utviklingshemmede som undergår dommeravhør.

• Mangler ved lovverk og forskrifter.

• Nesten ingen undervisning i avhør av utviklingshemmede. 

- Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge, sier Kristin K. Fjell, leder av Barnehuset i Bergen og Tone Davik, ansvarlig for dommeravhørs-
utdanningen ved Politihøgskolen i Oslo.

Registrerer ikke utviklingshemmede Trass i at rundt 30 prosent av de utviklingshemmede anslås bli utsatt for seksuelle overgrep, registreres ikke utviklingshemmede spesifikt i politiets straffesaksregister. Dette i motsetning til f. eks. barne- og familievoldssaker.

Politidirektoratet, Riksadvokaten og Domstolsadministrasjonen bekrefter overfor Dagbladet at de ikke har statistikk over anmeldelser, påtaleavgjørelser og dommer som inkluderer utviklingshemmede. (Unntaket er én bestemt overgrepsparagraf, men den omfatter også psykisk syke.)

Dermed er det ikke mulig å måle omfanget av straffesaker som inkluderer utviklingshemmede, henleggelses- eller oppklaringsprosent.

- Det er vanskeligere å sette fokus på et eventuelt problem, om man ikke kan tallfeste eller si hvor i kjeden systemet svikter, eller om overgrep ikke blir anmeldt i tilstrekkelig grad, sier Fjell. 

 - At de utviklingshemmede blir "borte" i statistikken, gjør det vanskeligere å legge merke til dem i systemet vårt. Manglende oppmerksomhet fører ofte til manglende fokus i forhold til opplæring, og dermed også mangelfull kompetanse, sier Davik ved politihøgskolen til dagbladet.no. 

Nesten ingen dommeravhør De siste årene har regjeringen etablert flere regionale barnehus i Norge. Der  skal spesialutdannet politi gjennomføre dommeravhør av barn - og utviklingshemmede. Antall dommeravhør av utviklingshemmede nasjonalt har ikke vært offentlig kjent, inntil Dagbladet i mars ba om slike data.

Resultatet er oppsiktsvekkende.

Enkelte barnehus opplever en eksplosiv økning i antall barnesaker, med rundt 600 dommeravhør ved barnehusene totalt i fjor. Men kun ti voksne utviklingshemmede var gjenstand for dommeravhør ved barnehusene i fjor. Dette inkluderer både mulige ofre og gjerningsmenn.

Domstolsadministrasjonen mangler også statistikk over hvor mange utviklingshemmede som avhøres utenfor barnehusene.

-Jeg er både overrasket og alvorlig bekymret. At bare ti utviklingshemmede var i dommeravhør, stemmer ikke med virkeligheten. Mange overgrepssaker er påstand mot påstand, og kommer ikke så langt som til anmeldelse. Mange saker blir henlagt. Jeg frykter at mørketallene for overgrep mot utviklingshemmede er veldig høye, sier Kristin K. Fjell.

Hun sier hun vet at ,ange utviklingshemmede blir avhørt, uten at politiet tar hensyn til at de kanskje er på nivå med et barn. Mange må møte i retten, noe som kan være en kjempebelastning. Barn, derimot, blir nesten alltid dommeravhørt og slipper rettsoppmøte.
- Jeg mener hovedregelen bør være å skjerme utviklingshemmede fra å måtte møte i retten, med mindre de ønsker det selv. Rettssikkerheten må være like høy for utviklingshemmede som for andre, sier Fjell.

Forskjellsbehandling og tilfeldigheter
Det er tolv år siden justisdepartementet sist reviderte forskriften for dommeravhør.
-  Forskriften er overmoden for revidering, sier Tone Davik ved Politihøgskolen i Oslo.

Det er nemlig ingen automatikk i at utviklingshemmede undergår dommeravhør.

- Lovverket legger opp til at dette vurderes fra sak til sak. Da blir det forskjeller. Det kan ikke være bra nok at det er opp til hver enkelt påtalejurist om det skal bli dommeravhør eller ei. Det blir for tilfeldig. Jeg mener det ville være bedre om loven sa man skal foreta dommeravhør, dersom man er usikker på om vedkommende er utviklingshemmet.

- Så kan man heller vurdere i etterkant om fornærmede likevel vil kunne møte i retten. Klarer de ikke å møte eller forklare seg i retten, kan man vise dommeravhøret i stedet, sier Davik.  

Lite opplæring
Etterforskere som foretar dommeravhør må gjennom opplæring ved Politihøgskolen. Der utdannes de i avhør av barn mellom seks og seksten år. Opplæringen i avhør av utviklingshemmede er svært begrenset - og i fjor var første gang noen holdt et foredrag om dette på Kripos årlige fagseminar om dommeravhør.

 - Det er en klar svakhet ved dommeravhørsordningen at den ikke gir sæskilt kompetanse på avhør av utviklingshemmede, sier Kristin K. Fjell.

- Vi mangler kompetanse på denne gruppa, ertkjenner Davik.
- Det finnes et enormt spekter av personer og diagnoser innenfor termen utviklingshemmet. Ved utdanningen pleier vi derfor å gjære oppmerksom på hvilke begrensninger opplæringen faktisk har.
- De må enten øke sin egen kompetanse, eller be om bistand fra folk i internt i politiet eller Kripos som har erfaring på området, sier Davik.
   
Samtidig påpeker hun at myndighetene — gjennom de siste årenes lovendringer - i hovedsak har fokusert på dommeravhør av barn.

Dagbladets gjennomgang av barnehusenes årsrapporter, viser at ingen har laget egen statistikk over eller tematisert utviklingshemmede som har vært ved barnehusene.

- Barnehusene mangler på kompetanse på utviklingshemmede, og det er svært alvorlig. Regjeringens mål må jo ha vært at barnehusene skulle styrke rettssikkerheten også for de utviklingshemmede, sier Grethe Rønvik ved Nordlandssykehuset, og medlem av et utvalg som ser på utviklingshemmedes rettssikkerhet.

-Det finnes kompetanse på utviklingshemmede i barnehusene. Men vi jobber kontinuerlig for å bli bedre. Målet vårt er å bli et kompetansesenter for politiet, sier Kristin K. Fjell.

Kvalitet på politietterforskningen
Dagbladets gjennomgang av flere politietterforskninger av mulige overgrep mot utviklingshemmede, har bl.a. avdekket at det skorter på bruk av ekstern kompetanse. Davik og Fjell bekrefter at barnehusene og Kripos sjelden kontaktes for faglig bistand.

KAN IKKE FORTELLE:   Dagbladet.no fortalte i går historien om Jan (25). Ekspertene mente alle tegn til overgrep var til stede. Men den sterkt utviklingshemmede mannen har ikke har språk til å forklare seg i dommeravhør. Saken mot den kommunale assistenten ble henlagt. Et klassisk eksempel på at fagfolk i større grad burde vært brukt av politietterforskerne, mente Grethe Rønvik, spesialist i klinisk sexologi ved Nordlandssykehuset. Foto: Hans Petter Sørensen
KAN IKKE FORTELLE: Dagbladet.no fortalte i går historien om Jan (25). Ekspertene mente alle tegn til overgrep var til stede. Men den sterkt utviklingshemmede mannen har ikke har språk til å forklare seg i dommeravhør. Saken mot den kommunale assistenten ble henlagt. Et klassisk eksempel på at fagfolk i større grad burde vært brukt av politietterforskerne, mente Grethe Rønvik, spesialist i klinisk sexologi ved Nordlandssykehuset. Foto: Hans Petter Sørensen Vis mer

- I de få sakene jeg kjenner til, og hvor jeg har utført dommeravhør, har etterforskerne tatt saken veldig på alvor. I andre saker, hvor det ikke er blitt gjort så mye før vi kommer, opplever vi som regel at de lokale etterforskerne er åpne for råd. Det handler ofte om mangel på kunnskap, at de ikke helt vet hvordan de skal gripe saken an, sier Davik, som også er politioverbetjent ved Kripos, og kanskje landets fremste ekspert på barneavhør.

-Når en sak først er kommet så langt som til anmeldelse, må politiet gå inn med tyngde. Gjør de det, samtidig som de benytter seg av spisskompetanse på utviklingshemmede, øker muligheten for en oppklaring, sier Fjell.     

Flere hull i loven
Også bistandsadvokat Toril Wik i Bergen, med mange års erfaring i overgrepssaker med utviklingshemmede, er bekymret for kvaliteten på dommeravhørene. Ett problem er at de, etter hennes erfaring, ofte blir ledet av dommerfullmektiger med begrenset erfaring.

- Dette holder ikke i så kompliserte saker. Ofte setter de av kanskje én time til avhøret. Men en time er tida det gjerne tar for den utviklingshemmede å bli kjent og fortrolig med avhøreren. Fornærmede skal forklare seg om sitt livs mest traumatiske opplevelse. Det er klart dette går på rettssikkerheten løs, sier Wik. Som ytterligere et eksempel på forskjellsbehandling, forteller hun at utviklingshemmede i enkelte straffesaker ikke har rett til bistandsadvokat:

Mistanke om seksuelle overgrep etter straffelovens §200, gir automatisk rett til bistandsadvokat for fornærmede under 16 år. Men utviklingshemmede har av ukjente grunner ikke samme automatiske rettighet.

- I en sak opplevde jeg å måtte slåss for å bli oppnevnt som bistandsadvokat for en utviklingshemmet kvinne, som hadde problemer med å utrykke seg verbalt om overgrepet hun trolig var blitt utsatt for. Dette er et kroneksempel på forskjellsbehandling av utviklingshemmede, og et hull i loven som må tettes, sier advokat Toril Wik.