KJENTE IKKE BAKGRUNNEN: Dagbladets gjennomgang av saken viser at ingen ved Lambertseter Industri skal ha kjent til rullebladet til en av tidenes voldtektsmenn. som ble sysselsatt i bedriften. Ikke lenge etter følte en av bedriftens psykisk utviklingshemmede kvinner seg presset til å ha samleie med ham. -Informasjonen i denne saken var mangelfull, sier daglig leder Skjalg Havåg. Foto: Hans A. Vedlog / Dagbladet
KJENTE IKKE BAKGRUNNEN: Dagbladets gjennomgang av saken viser at ingen ved Lambertseter Industri skal ha kjent til rullebladet til en av tidenes voldtektsmenn. som ble sysselsatt i bedriften. Ikke lenge etter følte en av bedriftens psykisk utviklingshemmede kvinner seg presset til å ha samleie med ham. -Informasjonen i denne saken var mangelfull, sier daglig leder Skjalg Havåg. Foto: Hans A. Vedlog / DagbladetVis mer

Utviklingshemmet følte seg tvunget til samleie med serievoldtektsmann

Voldtektsdømt sysselsatt i skjermet bedrift uten at de ansatte visste noe.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| LAMBERTSETER (Dagbladet): På slutten av 80-tallet ble han dømt til tre års fengsel for voldtekt og voldtektsforsøk. På begynnelsen av 90-tallet slo han til igjen — og spredde frykt i Oslo i to år, før han ble avslørt. I 1994 ble han idømt tidenes strengeste voldtektsstraff til da: ti års fengsel og fem års sikring for i alt seks voldtekter i Oslo-området.

«Han er verre enn et dyr,» sa aktor i retten.

Våren 2000 fikk han frigang fra sikring, og ble sysselsatt ved den skjermede, halvoffentlige bedriften Lambertseter Industri. Etter å ha blitt løslatt opphørte all effektiv kontroll av ham mot slutten av 2002, til store protester fra statsadvokat Pål Berg.
«Særdeles problematisk,» skrev Berg, og viste til den korte tida i frihet, og «straffesakens meget alvorlige karakter».

Men mannen, som var i slutten av 30-årene, hadde gode attester fra arbeidsgiver. Ekspertene mente hans opphold ved Institutt for klinisk sexologi og terapi hadde virket. Han "synes skikket for et liv i frihet," skrev Hans Jakob Stang, som var psykiatrisk sakkyndig.
To måneder senere gikk det galt.

Retten: Ufrivillig samleieOm kvelden 5. februar 2003 hadde den tidligere serievoldtektsforbryteren tatt med seg en psykisk utviklingshemmet kvinne hjem. Kvinnen hadde han blitt kjent med på Lambertseter Industri, der også hun hadde vært sysselsatt. Samme kveld varslet hun sitt hjelpeapparatet om voldtekt. To dager senere ble han politianmeldt.

I desember 2003 sto han nok en gang i vitneboksen, nå tiltalt for å ha utnyttet en kvinnes utviklingshemming til å skaffe seg seksuell omgang. Som i de tidligere voldtektssakene nektet han skyld. Men denne gangen ble han frifunnet. Dette selv om Oslo tingrett fastslo at kvinnen hadde blitt presset til samleie:

«... i objektivt henseende er (hun) blitt utsatt for en seksuell omgang, herunder samleie, som ikke var ønsket og villet fra hennes side, men som hun lot skje, og som hun etter rettens vurdering ikke ville latt skje dersom hun ikke hadde vært psykisk utviklingshemmet.»

Det avgjørende ble at retten trodde den tidligere serievoldtektsforbryteren på følgende: Han hadde ikke forstått at kvinnen var psykisk utviklingshemmet.

Bedriften visste ingentingEt viktig nøkkelvitne ble hennes arbeidsleder ved Lambertseter Industri.

I retten hevdet han at han ikke «hadde forutsetninger for å si at» hun «var psykisk utviklingshemmet, men at hun var veldig barnslig og hadde godt humør». Dette trass i at kvinnen ifølge en ekspertutredning ved Ullevål sykehus betegnes som «lettere til moderat psykisk utviklingshemmet» og med «en begrepsmessig forståelse på linje med et barn i 7-9-årsalderen».

Arbeidslederen ante heller ikke, før Dagbladet nå tok kontakt, at hans vitnemål medvirket til frifinnelse.

Dagbladets intervjuer med flere ansatte og ledere ved bedriften, avdekker følgende:
• Ingen ved bedriften skal ha visst at mannen i slutten av 30-åra var tidligere serievoldtektsforbryter. Dette trass i at han sonet på Ila landsfengsel og sikringsanstalt da han begynte der.
• Dermed var det heller ikke iverksatt spesielle sikkerhetstiltak i forhold til sårbare grupper i bedriften, som psykisk utviklingshemmede ved avdelingen for varig tilrettelagt arbeid.
• Dommen fra 2003 har ikke utløst noen evaluering av bedriftens håndtering av saken, instrukser eller rutiner, opplyser ledelsen ved Lambertseter Industri til Dagbladet.

-Ufattelig påstandHjelpeapparatet rundt og familien til kvinnen ønsker ikke å kommentere saken. Men en pårørende stiller seg uforstående til påstanden om at det er mulig å misforstå at kvinnen er psykisk utviklingshemmet.

- Det er en ufattelig påstand. Treffer du henne, vil du forstå det i løpet av et minutt, sier vedkommende.

Retten, derimot, omtalte det som positivt at den tidligere seksualforbryteren - i motsetning til hennes «foresatte» - ikke var «forutinntatt med hensyn til hennes evnenivå».

-Vi burde ha visst Ledelsen ved Lambertseter Industri innser at en serievoldtektsmann og en psykisk utviklingshemmet kvinne ikke burde ha jobbet sammen. Men bedriften kjente ikke seksualforbryterens omfattende rulleblad.

- I dag kan jeg si at dette absolutt ikke var forsvarlig. Det må karakteriseres som en glipp. Kommunikasjonen og informasjonen i dette aktuelle tilfellet var mangelfull, sier daglig leder Skjalg Havåg, som også vedgår at bedriftens håndtering burde vært evaluert.

NHO har opplyst til ham at skjermede bedrifter ikke har krav på å få kjennskap til sysselsattes rulleblad. NAV kan opplyse om dommer hvis det anses nødvendig.

- Når det gjelder hva vi generelt pleier å få vite, er vår erfaring at NAV har vært flinke til å gi oss nødvendige opplysninger. Men vi har altså ikke krav på slik informasjon og vi har heller ikke lov til å si nei til en deltager med begrunnelse i at vedkommende har en tidligere dom.

Kan være uvitende- Betyr det at det kan jobbe folk her med alvorlige dommer, uten at dere er informert?

- Ja, teoretisk kan det skje. Han kjenner til ett tilfelle der bedriften har sysselsatt en pedofilidømt.

- Han var her kun på dagtid mens han sonet, arbeidet ikke med utviklingshemmede og var omgitt av veiledere hele tida.

- Alle bør jo gis en sjanse når de har sonet sin dom. På den andre siden er vi opptatt av å være en trygg arbeidsplass, både for ansatte og sysselsatte i en utsatt livssituasjon. Dette er absolutt et etisk dilemma, og hvert tilfelle må vurderes for seg, sier Havåg, og nevner enkelte fysiske tiltak de har innført for å sikre ansatte.

På spørsmål om ikke ansatte skal vite hvorvidt sysselsatte er psykisk utviklingshemmet, svarer han:

- I noen tilfeller er vanskelig å vite hvilken diagnose en person har. Det kan være en hårfin balanse noen ganger, sier Havåg, som ikke var involvert i saken Dagbladet omtaler.

Må oppheve taushetsplikten-Vi ønsker at arbeidsgiver skal vite om de innsattes kriminalitet. Det er ikke noe poeng for oss å holde det skjult, sier assisterende fengselsleder Mette Kampen ved Ila fengsels, forvarings- og sikringsanstalt til Dagbladet.

Det er likevel slik at i de fleste tilfellene må den innsatte oppheve taushetsplikten, for at informasjon om dom skal kunne gjøres kjent for bl.a. NAV og deretter den skjermede bedrifter.

- De fleste velger å oppheve taushetsplikten, sier Kampen.

Enkelte domfelte deltar i statlige prøveløslatelsesopplegg, der det er vanlig at alle parter er informert om dom.

- Når attføringsbedriften er gjort kjent med dom og hvem innsatte er, har den ansvar for hvilke sammensetninger og rammer som er trygge for bedriftens og dens ansatte, sier Kampen.

Ila fengel har ikke kunnet svare på hvorfor Lambertseter Industri ikke ble informert om bakgrunnen til serievoldtektsforbryteren som ble sysselsatt der i 2000.

Dagbladet har uten hell forsøkt å innhente kommentarer fra den tidligere serievoldtektsdømte mannen, som skal ha skiftet navn etter at han ble frikjent og løslatt i desember 2003.