Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Utvilsomt sponset av Iran

Saudi-Arabia hevder angrepene mot landets oljeanlegg «utvilsomt» ble gjennomført med støtte fra Iran. Det kan føre til at Donald Trump blir nødt til å svare, mener ekspert.

KONFLIKT: Lørdag ble Saudi-Arabias viktigste oljefelt angrepet. Like etter startet beskyldningene mot Iran å komme. Video: AP. Reporter: Kristoffer Løkås Vis mer

Måneder med diplomatisk drittslenging, beskyldninger om krigshissing og gjensidige trusler om militære angrep mellom USA og Iran, hadde allerede sørget for en reell frykt for at den stadig pågående krangelen mellom de to landene kunne eskalerer ut av kontroll.

Da Saudi-Arabias oljeindustri natt til lørdag ble rammet av flere omfattende droneangrep, ble det slått full alarm.

Onsdag ettermiddag sørger det saudiarabiske militæret for at situasjonen tilspisser seg ytterligere.

Ifølge landet ble angrepet mot landets oljeinstallasjoner «utvilsomt sponset av Iran».

Det saudiarabiske militæret hevder angrepene mot landets oljeanlegg kom nordfra, og at det ikke er noen tvil om at de ble gjennomført med støtte fra Iran, melder NTB.

– Reaksjon kan være påkrevd

Selv om Houthi-opprørere i Jemen nær umiddelbart påtok seg skylda for lørdagens angrep, var både USA og Saudi-Arabia raskt ute og pekte på Iran som de skyldige.

USAs president Donald Trump varslet søndag at USAs våpen er «ladd og klare» for å svare på angrepet. Enda kjappere var USAs utenriksminister, Mike Pompeo, med å legge skylda på Iran.

Det har oppstått en reell frykt for at situasjonen skal spinne ut av kontroll, og en flere eksperter har gått ut og advart mot at selv begrensede motangrep kan føre til at konflikten eskalerer til en krig.

– Jeg vurderer situasjonen som veldig farlig, sa Kristian Berg Harpviken, Iran-kjenner og forsker ved fredsforskningsinstituttet Prio, til Dagbladet på mandag.
(Saken fortsetter under grafikken)

USAs president Donald Trump har ikke direkte beskyldt Iran for angrepene, men har sagt at han venter på bevis og at han helst «vil unngå en krig». Saudi-Arabia har på sin side varslet at de vil framlegge bevis for at Iran står bak.

Nå har også Saudi-Arabias militære styrker uttalt at Iran står bak.

VISTE FRAM MISSILER: Saudi-Arabia hevder angrepet mot landets oljeanlegg kom nordfra, og at det ikke er noen tvil om at de ble gjennomført med støtte fra Iran. Rester av det som skal være missilene som ble brukt, ble vist fram på en pressekonferanse i Riyadh onsdag. Foto: Reuters / NTB Scanpix
VISTE FRAM MISSILER: Saudi-Arabia hevder angrepet mot landets oljeanlegg kom nordfra, og at det ikke er noen tvil om at de ble gjennomført med støtte fra Iran. Rester av det som skal være missilene som ble brukt, ble vist fram på en pressekonferanse i Riyadh onsdag. Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer

– Avhengig av hvor entydige bevis det er, så vil man nok se noen reaksjoner i etterkant av det. Dette er en veldig vanskelig situasjon for alle de involverte, og det er ingen som ønsker en storkrig. Men dersom det blir framlagt tydelige beviser, så vil en reaksjon være påkrevd, sier Thomas Slensvik, orlogskaptein og leder for mediegruppa ved Forsvarets høgskole, til Dagbladet.

– Ikke opp til Trump

Slensvik minner samtidig om at det ikke bare er Donald Trump som peker ut kursen videre.

Da Trump gikk ut på Twitter søndag og varslet at våpnene er «ladd og klare» til å svare, understreket presidenten samtidig at USA «venter på å høre fra kongedømmet (Saudi-Arabia, red.anm.) om hvem de mener står bak angrepet, og under hvilke vilkår vi skal gå fram.»

Det er derfor Saudi-Arabia som må ta ansvar for et svar, mener Slensvik.

– Det er mye som tyder på at Trump ikke ønsker å gå inn i en ny konflikt i Midtøsten, men USA har samtidig en alliert som de må forholde seg til. De venter nå på den allierte, og hva de mener er veien videre, sier han og legger til:

– I utgangspunktet virker det som om verken Saudi-Arabia eller USA ønsker krig, men de er usikre på hvordan de får stoppet den eskalerende situasjonen. Å trekke seg fra alle sanksjoner, slik Iran ønsker, framstår fortsatt som sterkt usannsynlig.

Han viser samtidig til at et koordinert målrettet angrep i størrelsesordenen verden ble vitne til på lørdag er høyst alvorlig.

– Det har gått flere dager uten at man har sett tydelige svar fra USA. Hva kan man lese ut av det?

– Det man kan lese ut av det er en generell forsiktighet og trolig en motvilje mot å gå til militære aksjoner dersom det ikke er absolutt nødvendig fra deres ståsted, mener Slensvik.

ANGREP: Natt til lørdag ble Saudi-Arabia angrepet av et droneangrep - og det gir globale konsekvenser. Video: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

Nye sanksjoner

Onsdag ettermiddag norsk tid gikk Trump, i sedvanlig stil, ut på Twitter – hvor han derimot varslet en betydelig skjerpelse av USAs sanksjoner mot Iran.

– Jeg har akkurat bedt finansministeren om å betydelig skjerpe sanksjonene mot Iran, tvitret Trump i går.

ORLOGSKAPTEIN: Thomas Slensvik. Foto: Forsvarets høgskole
ORLOGSKAPTEIN: Thomas Slensvik. Foto: Forsvarets høgskole Vis mer

Det umiddelbart spørsmålet som reiser seg, er hvilke sanksjoner USA kommer til å innføre. Landet har under Trumps ledelse allerede trukket seg fra atomavtalen med Iran, samt innført en lang rekke strenge sanksjoner mot det iranske regimet. Hva de nye tiltakene vil innebære er foreløpig uklart.

Slensvik har tidligere uttalt at det ikke er stort mer å hente på sanksjonssida for USA.

– USA kan forsøke å få flere land med på sanksjoner. Da vil sanksjonene bite enda hardere. Men USA alene har ikke så mye mer å gå på. Det kan fort bli symbolsanksjoner mot enkeltpersoner eller organisasjoner, som ikke har stor effekt. Slensvik mener også bevisene Saudi-Arabia har varslet at de vil legge fram kan få konsekvenser på sanksjonssida, sier han.

- Uklart hva som skal gjøres

Kristian Berg Harpviken ved forskningssenteret PRIO opplyser overfor Dagbladet at sanksjonstrykket mot Iran allerede er ganske voldsomt, og det derfor er uklart hva som nå skal gjøres for å øke trykket ytterligere.

- I den grad det er noen hull i sanksjonsregimet mot Iran er vel at det er en del land som velger å ikke følge amerikanske instrukser, som blant annet Kina, Russland og en god del andre land.

Noen av disse er faktisk i ferd med å øke handelen med Iran for å motvirke disse sanksjonene, men dette er det lite Trump kan gjøre noe med, sier Harpviken.

Han understreker at det likevel formelt kan vedtas strengere sanksjoner som for eksempel å nedfelle handelssanksjoner på absolutt alt.

- I dag er det formelt sett unntak for en del livsnødvendige varer inklusive medisiner og ting som skal gå til humanitære formål og redde liv, opplyser Harpviken.

Handler om valgkamp

Forskeren framhever at alt Trump gjør nå egentlig handler om valgkamp, og at den amerikanske presidenten først og fremst snakker til sine velgere.

- Iranspørsmålet vekker jo mange følelser i USA så han er nok opptatt av hva han kommuniserer her. Det viktigste for han er å kommunisere til sine velgere at han gjør noe for å straffe Iran, slår Harpviken fast.

Han legger til at for de som frykter at Trump skal ty til millitære virkemilder, er det kanskje godt nytt at han velger sanksjoner istedenfor noe som er mye farligere:

- Dette endrer ingenting i en positiv retning mellom USA og Iran, men det gjør heller ikke ting mye verre. Så dramatisk som situasjonen er nå, er det i seg selv egentlig godt nytt, sier han.

Varsler umiddelbart svar

Trumps beslutning om å skjerpe sanksjonene ble kjent bare timer etter at den iranske regjeringen gikk ut og advarte USA om at handlinger rettet mot Iran vil bli besvart umiddelbart.

Det iranske budskapet er formidlet i en diplomatisk note til USA, formidlet ved hjelp av sveitsiske diplomater, skriver nyhetsbyrået IRNA, ifølge NTB.

Iranske myndigheter skriver også at svaret ikke vil begrense seg til området der trusselen har sitt utspring.

Iran har hele veien nektet for å ha hatt noe som helst med angrepene å gjøre, noe de også gjentar i den diplomatiske noten.

Alt dette skjer også få dager før FN-toppmøtet sparkes i gang i New York neste uke. Det har lenge versert rykter om at Donald Trump og Irans president Hassan Rouhani skulle møtes på sidelinjene av høynivåuka i FN.

Siden angrepene har imidlertid Trump gitt uttrykk for at han foretrekker å ikke møte Rouhani, mens Iran på sin side blankt avviser å forhandle med USA med mindre de amerikanske sanksjonene oppheves.

En ytterligere skjerping av sanksjonene er nok et tegn på at partene er langt unna slike forhandlinger.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling