Utvist drapsmann fikk norske papirer

UDI utviste drapsdømte og ransetterlyste Khalid Mahmood (36) fra Norge på livstid. Men Mahmood fikk likevel etablere seg i Sverige - med god hjelp fra norske myndigheter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Samtidig som 36-åringen fikk skattekort, bostedsattest og flytteattest fra norske myndigheter, mener politiet at han ledet en brutal ransliga som knyttes til tre ran og ett ransforsøk mot post- og bankfilialer i Oslo.

Nytt personnummer

Norsk politi har jaktet på den pakistanske mannen i over to år. Kort tid etter postranet på Økern i juli 2002 ble Mahmood etterlyst via Interpol.

36-åringen trengte norske papirer for å få nytt personnummer i Sverige. Med hjelp fra norske skattemyndigheter etablerte han seg i den sørsvenske byen Lysekil, og kunne fritt operere fra Sverige.

Dagbladet har fått tilgang til papirene svenske myndigheter mottok.

-  Det finnes ingen avtaler om at norske myndigheter skal opplyse svenske myndigheter om at denne personen er kriminell. I papirene står det ingenting om rullebladet til denne personen, sier jurist Lars Tegenfeldt i skattemyndighetene i Sverige.

Andre kilder i den samme etaten reagerer kraftig på at norske myndigheter angivelig ikke har opplyst om Mahmoods drapsdom og utvisning fra Norge.

Sporløst borte

 AVSLØRT AV KAMERA? Politiet mener dette overvåkingsbildet viser Khalid Mahmood (t.h.) under ransforsøket mot Nordeas Årvoll-filial i Oslo i mai 2002.
AVSLØRT AV KAMERA? Politiet mener dette overvåkingsbildet viser Khalid Mahmood (t.h.) under ransforsøket mot Nordeas Årvoll-filial i Oslo i mai 2002. Vis mer

Statsadvokatene Bjørn Kristensen og Hans Jørgen Bender førte saken mot sju menn som ble dømt for ranene. Både før og under rettssaken var den antatte sjefen for ransligaen - Khalid Mahmood - sporløst borte. Det samme var seks millioner kroner.

-  Politiet og påtalemyndigheten i Norge er svært interessert i å få tak i Mahmood. Dersom opplysningene stemmer, er det klart at jeg reagerer, sier statsadvokat Bender.

De tre ranene hadde et profesjonelt preg, og gjerningsmennene benyttet seg av «innsidere» som skaffet dem adgang til lokalene. Retten la til grunn at Mahmood var en av hovedmennene ved alle ranene. Lagmannsretten skriver i dommen fra mars 2003 at Mahmood trolig har oppholdt seg deler av tida i Norge under falsk identitet. Ifølge svenske registre bodde Mahmood to steder nordvest for Göteborg, før han i november i fjor ble registrert som utvandret fra landet.

På slutten av 80-tallet ble Khalid Mahmood dømt for det brutale Romsås-drapet.

En ung pakistansk mann ble slått ned med balltre. Deretter tok Mahmood livet av den unge mannen med flere knivstikk. Straffen ble ti års fengsel.

-  Gode rutiner

Mahmood ble varig utvist fra Norge i 1995, og kastet ut etter endt soning. I 2001 ba han om å få innreiseforbudet opphevet, men fikk avslag av Utlendingsdirektoratet (UDI). Ifølge UDI er alle opplysninger i en utvisningssak tilgjengelige for Folkeregisteret.

Avdelingsdirektør Karl Erik Sjøholt i UDI mer enn antyder at det er Skatteetatens ansvar at papirene ble utstedt.

-  Vi mener at det er gode rutiner for utveksling av informasjon mellom UDI og Skatteetaten og Folkeregisteret. For øvrig mener vi det er hver enkelt etat som har ansvaret for å innhente nødvendig informasjon, sier Sjøholt.

Fungerende likningssjef i Oslo, Tore Andersen, er også ansvarlig for Folkeregisteret i sitt område.

-  Vi oppgir ikke andre opplysninger enn det svenske myndigheter ber om. Denne saken kan ikke kommentere på grunn av taushetsplikten, sier Andersen til Dagbladet.

Dagbladet var i kontakt med Mahmood kort tid etter at han ble etterlyst for ranene.

-  Jeg er uskyldig, og kommer snart til å melde meg for politiet, hevdet Mahmood den gangen.

36-åringens daværende advokat, Dag Lillethun, skrev begjæringen om å oppheve innreiseforbudet i 2001: -  Jeg har ikke hatt noen direkte kontakt med min klient de siste fire åra, sier han.

Politiet mener Khalid Mahmood var hovedmannen under disse tre brutale ranene, og ett ransforsøk, i Oslo:


20. desember 2001:
Ansatte på Majorstua postkontor i Oslo ble truet med våpen, bundet og teipet. Utbytte: 2,2 millioner kroner.

20. mars 2002: Flere ransmenn tok kontroll over de ansatte på Manglerud postkontor i Oslo på samme måte som under ranet året før. Utbytte: 1,5 millioner kroner.

22. mai 2002: Ransforsøk i Nordeas filial på Årvoll. En av de ansatte klarte å varsle politiet, og ransforsøket ble avbrutt.

16. juli 2002: Flere menn truet en ansatt med skytevåpen på Økern postkontor i Oslo. De satte på ham håndjern og surret beina med teip. Utbytte: 2,3 millioner.

ETTERLYST: Khalid Mahmood.