UTVIST...

Et kaldt gufs fra fortida, som de fleste trodde var over, blåste i går fra utenriksdepartementet i Russland. Ved å utvise to norske diplomater som begge arbeider med Barentshavet, har Moskva rammet Norge der det svir mest. Samtidig ledsages hevnen etter Norges utvisninger av et skarpt utfall mot Norges hemmelige tjenester. Reportasjen fortsetter på neste side

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Russland har valgt «øye for øye», men ikke samtidig «tann for tann», i og med at Norge kastet ut to diplomater og erklærte tre andre for uønsket. Moskva har ikke erklært tre Russlands-kjennere i UD i Oslo for uønsket. Men ved å utvise fiskeriråd Rune Castberg i Moskva og visekonsulen i Murmansk Ole Johan Bjørnøy velger Russland å ramme hjertet av samarbeidet mellom Norge og Russland - Barents-samarbeidet. Samarbeidet i nord har fra norsk side høyeste politiske prioritet i forholdet til Russland.

«Kompetente russiske organer har ugjendrivelige bevis for at en ambassaderåd ved den norske ambassaden i Moskva og visekonsulen ved det norske konsulatet i Murmansk har vært innblandet i aktiviteter som ikke er forenlig med deres offisielle status,» lød uttalelsen fra utenriksdepartementet.

I klartekst er de altså utvist for spionasje, nøyaktig det samme som lå bak Norges utvisning av de russiske diplomatene.

Ny kaldfront

Det er tydeligvis ikke norsk fiskeripolitikk og nordområdene som plager Moskva.

Russiske myndigheter kom samtidig med en klar beskjed om hvor de retter sitt sinne:

«Vi vil gjerne peke på at aktivitetene til de norske spesialtjenestene, rettet mot Russland og dets borgere, ikke bidrar til en normal utvikling av forbindelsene mellom våre to land,» understrekte utenriksdepartementet, med klar adresse til overvåkingspolitiet (POT) i Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Russerne mener fra før av å ha ei høne å plukke med POT: De mener at den russiske kapteinen Valerij Petrenko ble forsøkt vervet som norsk agent mens han satt fengslet i Bergen.

Men en kaldfront mellom Norge og Russland har i virkeligheten vart lenge. Det handler om delelinje, miljøvernsamarbeid, fisk, menneskerettigheter og norske investeringer i Russland. På alle disse områdene har forholdet mellom de to landene gradvis blitt verre de siste åra.

Delelinja

Delelinja i Barentshavet har i mange år vært den største belastningen i forholdet mellom Norge og Russland. Dette er Europas siste uavklarte grense.

Striden feirer i år tjueårsjubileum.

Umiddelbart etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1992 så det ut til at utsiktene for en endelig avtale om ressursene i nord var nær. Men i virkeligheten har ikke Norge og Russland nærmet seg hverandre vesentlig, og fortsatt er det de siste 10- 15 prosentene av det omstridte havområdet det står om.

Miljøvern

For Norge er samarbeid om miljøvern et hovedsatsingsområde i forholdet til Russland. Ødeleggelsene av miljøet etter atomvåpnene i Nordvest-Russland fra Sovjet-tida er enorme. Men både Nikitin-affæren og uenighet om regler for oppryddingsarbeidet har gjort samarbeidet svært vanskelig.

Etter flere års forhandlinger er det fortsatt stor uenighet mellom Norge og Russland om hvordan samarbeidet skal gjennomføres. Både erstatningsplikt og toll er et stort problem.

Norge har også møtt veggen i arbeidet med å sette opp målestasjoner ved russiske kjernefysiske anlegg.

Renseanlegget i Nikel er lagt på is, fordi Russland ikke har penger til å betale sin del av regninga. Norge har bevilget 300 millioner kroner til renseanlegget. Men pengene blir stående på konto til Russland bidrar med sin del.

Fisk

Fiskerisamarbeidet mellom Norge og Russland har inntil nå vært en suksess.

Nære forbindelser både på politisk plan og mellom forskere har hindret overfiske på viktige fiskeslag i Barentshavet. Grunnlaget for kvotefordelingene er bestandsundersøkelser, som norske og russiske havforskere i årevis har samarbeidet nært og godt om.

Men i fjor høst fikk Norge nei til å foreta et forskningstokt i Barentshavet og Karafjorden for å kartlegge torskekvotene. I vinter fikk et annet forskningstokt i samme område «njet» av russiske myndigheter. Norske myndigheter er overrasket og ganske provosert over dette nye russiske «njet», men Fiskeridepartementet har arbeidet for å myke opp de russiske holdningene. Nå kan dette bli vanskelig.

Menneskerettigheter

9. mai 1996 ble Bellona-medarbeideren, den tidligere marineoffiseren Aleksandr Nikitin, arrestert for spionasje. Han satt isolert i KGB-fengslet i St. Petersburg i over et halvt år. Han var tiltalt etter en hemmelig paragraf i den militære straffeloven som måtte gis tilbakevirkende kraft for at Nikitin skulle dømmes. Likevel opprettholder KGBs arvinger fortsatt tiltalen.

Også Petrenko-affæren har kjølnet forholdet mellom Norge og Russland. Valerij Petrenko ble arrestert av politiet i Bergen i fjor. Den tidligere ubåtkapteinen hadde masse narkotiske tabletter i lasten da han kom til Bergen fra Litauen, men sa seg uskyldig.
Petrenko påsto dessuten at han ble forsøkt vervet som agent for det norske overvåkingspolitiet. Hele affæren fikk kraftig oppmerksomhet i russiske aviser og kringkasting. Petrenko ble 20. februar i år dømt til ett og et halvt års fengsel for smugling av narkotiske stoffer. Straffen ansås som sonet i varetekt, og han ble sendt ut av Norge. Dette vakte stor harme i Russland, der dommen ble framstilt som et skrekkens eksempel på fordommer som rammer russere i Vesten.

Økonomi

Næringslivssamarbeidet og økonomisk samarbeid i det hele tatt har det blitt lite av hittil mellom de to landene. Visjonene har riktignok vært store, men det meste har kjørt seg fast.

UTVIST: Fiskeriråd Rune Castberg