Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Uværsskyer for de blåblå

De gikk inn i 2014 med solid borgerlig flertall og planer om å sitte åtte år. Men etter ett år er Erna og Sivs prosjekt sterkt svekket. Budsjettet ble ingen vinnersak, og velgerne rømmer til Jonas.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - De fire borgerlige partiene fikk ved stortingsvalget en ledelsesmargin i forhold til de rødgrønne på 13 prosentpoeng. Etter ett år har regjeringen mistet mer i oppslutning enn det som er vanlig på fire år. Det er en dramatisk nedgang, sier kommunikasjonsrådgiver og partner i Zynk, Sigurd Grytten, til Dagbladet.

Sammen med professor i økonomisk historie, Einar Lie, og spesialrådgiver Anne Kari Lande Hasle har han vurdert bevegelsen av politisk makt i 2014 for Dagbladet.

Mindre gjennomføringskraft Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) er landets mektigste politikere, men ifølge maktpanelet er regjeringens makt sterkt svekket gjennom året. Regjeringen fikk gjennom sitt første selvlagede budsjett i november, men har så langt ikke lyktes i å forklare prosjektet. Regjeringen har tapt gjennomføringskraft og omdømme.

Samarbeidspartiene KrF og Venstre slaktet budsjettet som blått og usosialt, og brukte sin makt i Stortinget til å trekke budsjettet i sin retning.

- Venstre og KrF kjenner på makten de har fått, og bruker den. Det virker ikke som de reflekterer over hvor lite bærekraftig dette er for regjeringsprosjektet de støtter, sier Grytten.

Hvor mektig er Jonas? I juni kom Jonas Gahr Støre på banen som ny Ap-leder og startet jakten på regjeringsmakt i 2017. Ifølge meningsmålingene ligger Ap nå på pluss minus 40 prosent, og er like store som Høyre og Frp tilsammen.

1) Erna Solberg, statsminister (H): Svekket etter ett år i regjering, oppslutningen om de regjeringspartiene har falt dramatisk, ikke minst etter det første blåblå budsjettet. Har lang erfaring fra toppolitikken, er regjeringens ubestridte sjef og holder regjeringslaget sammen. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
2) Siv Jensen, finansminister (Frp): Leder regjeringens andre parti, styrer statens pengesekk og bruker regjeringsmakten til å sette Frp-fotspor, som skattekutt, kutt i bensinavgift og campingvognavgift. Utgjør sammen med statsministeren regjeringens maktpar. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
3) Knut Arild Hareide, KrF-leder: Leder ett av partiene regjeringen trenger støtte fram i Stortinget for å få gjennom budsjett og andre store saker. Kan få gjennomslag for hjertesaker i samarbeid med Ap og bruker forhandlingsstyrken for det en er verd i dragkamper med regjeringspartiene. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
4) Trine Skei Grande, Venstre-leder: Venstre-lederen som i flere år klaget over avmakt i Stortinget, leder nå ett av fire partier som regjeringen bygger sin makt på og må bli enig med. Står lengst fra Frp i klima- og miljøpolitikken, raset mot budsjettforslaget, men klarte ikke å rikke regjeringen så veldig langt. Ikke tjent med å svekke regjeringen så mye at den mister makten til Ap. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
5) Jonas Gahr Støre, Ap-leder: Valgt til partileder på ekstraordinært landsmøte i vår. Har tross et par uheldige håndteringer på kort tid fått Arbeiderpartiet opp på 40 prosent og mer på flere målinger. Sentrum skuler til Ap når de forhandler med regjeringspartiene, og definerer deres rolle vel så mye (i tillegg til) budsjettavtalen. Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET
6) Bent Høie, Helse- og omsorgsminister (H): Helsestatsråd som styrer et enormt budsjett for sykehus og eldreomsorg. Høyres 2. nestleder. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
7) Jan Tore Sanner, kommunal- og moderniseringsminister (H): Høyres 1. nestleder, statsråd for kommune-Norge og leder av ett av regjeringens viktigste prosjekter - effektivisering og modernisering av offentlig sektor. Driver en tung og seig prosess med sammenslåing av kommuner. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
8) Ketil Solvik-Olsen, Samferdselsminister (Frp): Frp's 2. nestleder og leder av ett av regjeringens og Frp's store satsinger: Bygging av veier. Har fått rekordbudsjett å bygge for. Skal i år danne sitt lenge varslede veiselskap med penger direkte fra oljefondet. Gjennomføringskraftig. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
9 ) Ine Marie Eriksen, Forsvarsminister (H): Erfaren og skoleflink Høyre-prinsesse som gjennom statsrådsjobben har vokst som politiker og som mulig partilederemne. Departementet har fått større rolle og mer makt i en usikker tid med større sikkerhetspolitiske utfordringer enn på mange år. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.
10) Per Sandberg, Frp-nestleder: Frp's personifiserte smerteterskel, sier fra hvor grensa går og definerer på denne måten regjeringens rammevilkår. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet.

Maktpanelet har brukt mye tid på drøfting av Støres plass på maktlista: Skal han settes på 3. plass, eller er 5. plass en riktigere plassering?

- Argumentene for 3. plass er at han er den partilederen med størst og stigende oppslutning i 2014. Alle andre partiledere må forholde seg til hva han sier. Han er den sterkeste opposisjonslederen for nåværende mindretallsregjering og jeg har vanskelig for å se at Trine Skei Grande og Knut Arild Hareide med sine små partier som kjemper mot sperregrensen i perioder, er sterkere og mektigere enn Jonas. Argumentene for 5. plass er at han ikke kan bruke denne makten til å få vedtatt saker i Stortinget i 2014 uten å ha med andre partier, sier Lande Hasle.

- Jonas sin makt målt i kroner og øre på statsbudsjettet tilsier maks 5. plass. Men hans makt som opposisjonsleder med over 40 prosent på målingene og gjennom det, makt til å påvirke den politiske agendaen, er egentlig sterkere enn Siv Jensens agendamakt, sier Grytten.

- Jonas har en helt annen kraft til å påvirke synspunkter og agendasetting enn de to små, støttespillerne. Men Grande og Hareide har naturligvis mye å si i konkrete forhandlinger, særlig om budsjettet, sier Lie.

Tøffere klima Grytten tror slitasjen mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre vil bli synligere. Han tipper på et tøffere klima mellom regjeringspartiene og sentrumspartiene.

SVEKKET: Ifølge meningsmålingene er regjeringspartiene Høyre og Frp svekket til fordel for det største opposisjonspartiet: Arbeiderpartiet. Finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) må jobbe for å løfte sine respektive partier, samtidig som de finstemmer forholdet til støttepartiene Venstre og KrF etter en støyete budsjetthøst. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
SVEKKET: Ifølge meningsmålingene er regjeringspartiene Høyre og Frp svekket til fordel for det største opposisjonspartiet: Arbeiderpartiet. Finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) må jobbe for å løfte sine respektive partier, samtidig som de finstemmer forholdet til støttepartiene Venstre og KrF etter en støyete budsjetthøst. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Før regjeringsdannelsen var det en sterk tro i Høyre på at KrF og Venstre ville gå inn i regjeringen, om ett år eller to. Det var derfor viktig for regjeringen å vise sentrumspartiene at de var til å stole på. Kort tid etter valget var det klart at KrF og Venstre ikke ville gå inn, men denne erkjennelsen har seget inn hos Høyres ledelse først den seneste tiden, sier han.

- Nå er Venstre og KrF om mulig enda mer sikre på å ikke gå i regjering. Det underlige er at Venstre og KrF ikke ser ut til å tanke over at dette også kommer til å endre hvordan Høyre og Frp forholder seg til dem. Jeg tror vi kan vente en tøffere linje fra regjeringspartiene overfor sentrumspartiene. Høyre og FrP kan ikke leve med at Venstre og KrF skal ta all den politiske gevinsten av statsbudsjettet, og vil prøve å ta tilbake makt. Erna må kreve mer av KrF og Venstre som støttepartier, sier Grytten.

Svekket trepartssamarbeid LO og NHOs rolle er samlet noe svakere ettersom regjeringen ikke gir de store arbeidslivsorganisasjonene den samme særstillingen som de er vant med. Spesielt LO sin posisjon er svekket igjennom den nye regjeringen.

Trepartssamarbeidet står svakere etter ett år med ny regjering.

- Det har vært et dårlig maktår for etablerte organisasjoner og institusjoner. Alle tradisjonelle maktsentra er svekket, noe som gjør at koordineringsevnen i norsk politikk er blitt mye dårligere, mener Lie. Om året har vært hyggelig for sentrumspartiene og for Ap, har det vært fryktelig for SV, mener han.

MAKTPANELET: Einar Lie, Anne Kari Lande Hasle og Sigurd Grytten. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
MAKTPANELET: Einar Lie, Anne Kari Lande Hasle og Sigurd Grytten. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- En regjering som får sterk kritikk for usosiale kutt, og som beskyldes for å neglisjere klimapolitikken, burde gi SV en mulighet til profilering. Men SV har ikke greid å dra noe ut av det, sier Lie.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media