Uverdig Ap-røre

«I beste fall var det naivt av valgkomiteen å tro at landsmøtedelegatene ville samle seg bak Huitfeldt.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ALLEREDE UNDER morgennyhetene fredag så vi hvordan nestlederstriden på Ap's landsmøte kunne komme til å ende. Da meldte NRK Dagsnytt at en enstemmig valgkomité ville fremme forslag om Anniken Huitfeldt som andre nestleder. Nyheten virket som en ren mobilisering av dem som mente det var nok med én nestleder. Om ikke utfallet var sikkert, var det i hvert fall stor sannsynlighet for at vedtektsforslaget om dette, som hadde støtte fra åtte fylkeslag, ville kunne få flertall.

Når jeg, som aldri har hatt et verv i et eneste norsk parti, forsto dette fredag morgen, burde valgkomiteens leder og Ap's påtroppende ledelse ha forstått det, og gjort noe med det.

For det første er Huitfeldt en skarp, kontroversiell politiker, med «feil» EU-standpunkt i forhold til landsmøteflertallet. Dessuten var hun ikke etablert som mulig kandidat og hadde dermed heller ikke rukket å skaffe seg en basis blant landsmøtedelegatene. Det var all grunn til å tro at når delegatgruppenes førstevalg forsvant som mulighet, så ville mange synes det var like greit med én som to nestledere. Modellen med to nestledere var jo en konstruksjon for å unngå en kampvotering mellom Gro Harlem Brundtlands kandidat Gunnar Berge og venstreopposisjonens kandidat Thorbjørn Berntsen i 1989.

I BESTE FALL var det naivt av valgkomiteen å tro at landsmøtedelegatene, som har hatt et knippe ulike kandidater til vervet, ville samle seg bak Huitfeldt som plutselig ble trukket opp av hatten.

I verste fall satt det tilstrekkelig mange luringer i valgkomiteen til at de klarte å forlede de ikke fullt så lure medlemmene med på spillet. Det er imidlertid en så konspiratorisk tanke at jeg lar den falle. Jeg ville bare nevne den.

Tilbake står vi med en valgkomité som må få stryk for sitt ni måneder lange arbeid. Vi sitter også igjen med en påtroppende partileder som lot dette skje. For ham var det øyensynlig ett fett om han fikk Huitfeldt som nestleder eller bare Hill-Marta Solberg. Ellers hadde han gjort noe med det, slik Ap-topper til alle tider har gjort på kammerset når enighet og harmoni og ansikt utad skal reddes.