Uvisst om norsk Schengen-innflytelse

Nordmenn kan om kort tid reise passfritt i store deler av Europa. Det er for folk flest den mest konkrete følgen av Schengen-avtalen mellom Norge, Island og EU. Men det er fortsatt uvisst hvor stor reell innflytelse Norge får på utformingen av Schengen-samarbeidet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Champagnekorkene gikk i taket i Brussel sent fredag kveld da Norge, sammen med Island, ble enige om hovedtrekkene i en ny Schengen-avtale. Norge undertegnet allerede i 1996 en Schengen-avtale, men en ny avtale måtte forhandles etter at EU-landene i fjor vedtok å bringe Schengen-samarbeidet inn under unionens traktatverk.

- Det er positivt at Schengen-forhandlingene synes å gå mot mål, sier statsminister Kjell Magne Bondevik. Regjeringen vil nå studere avtaleteksten nøye.

Alle de tre regjeringspartiene er i utgangspunktet imot Schengen-avtalen, og saken kan derfor bli vanskelig å håndtere for regjeringen. Da veterinæravtalen med EU ble lagt fram tidligere i høst, var det fire Senterparti-statsråder som tok dissens.

- Jeg sa den gangen at det å bruke dissens ikke skal danne noe mønster, så det vil vi søke å unngå, sier Bondevik.

- Vi har sagt at vi med full kraft vil forhandle ut fra stortingsflertallets ønske om en ny Schengen-avtale. Det har vært full enighet i regjeringen så langt om opplegget for forhandlingene. Men vi må selvsagt få tid til å studere avtaleteksten når den kommer, sier han.

Den mest følbare konsekvensen av et framtidig Schengen-samarbeid er at nordmenn i framtiden vil kunne reise passfritt i store deler av Europa. Schengen-avtalen innebærer også at Norge og EU får felles grensekontroll og samarbeidet på politi- og justissektoren utvides.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Innflytelse

Foreløpig er ingen detaljer om avtalen kjent, men forhandlingsleder Per Ludvig Magnus sier at man er enige med EU om opprettelsen av et fellesorgan, der alle spørsmål knyttet til Schengen skal drøftes.

- Vi regner med at samarbeidet videreføres på basis av den eksisterende Schengen-avtalen, og at innholdet blir som før, sier Magnus.

Hovedproblemet i forhandlingene har vært hvordan man skal ordne et samarbeid om passfrihet, politisamarbeid og flyktningepolitikk når to av landene som ønsker å være med står utenfor EU. For Norge har det vært et absolutt krav at innflytelsen på beslutningene skal være like stor som den er under dagens avtale, selv om vi står på siden av EU.

Til tross for at hovedtrekkene i en avtale er klar på embedsnivå, er det fortsatt usikkert hvor stor den reelle innflytelse vil bli. Som tidligere har de to landene ikke stemmerett når beslutningene endelig skal fattes, og de har heller ingen garantier for at EUs ministre ikke vil drøfte Schengen-spørsmål på sine interne møter. Det er etter det NTB forstår en erkjennelse på norsk side at samarbeidet vil bli preget av at Norge står utenfor EU.

Alle nivåer

Magnus peker imidlertid på at det er enighet om norsk og islandsk deltagelse på alle nivåer i beslutningsprosessen. Det betyr blant annet at den norske justisministeren vil sitte ved EU-ministrenes bord når Schengen drøftes. Men dette forumet får da et annet navn, ettersom EU formelt ikke kan slippe ikke-medlemmer inn i sine organer.

Magnus sier at det fremdeles gjenstår enkelte punkter å forhandle om, men at det neppe vil by på problemer å bli enige.

Ifølge Magnus er det også enighet om en «mekanisme» for håndtering av tvister i tilfelle EU og Norge/Island tolker Schengen-reglene ulikt. Men det vil ikke bli opprettet noe eget tvisteløsningsorgan, og i ytterste konsekvens vil Schengen-samarbeidet være over dersom det ikke er enighet med EU om tolkningen av reglene.

Avtalen kan også sies opp av begge parter.

Amsterdam

Forhandlerne fra Norge, Island og EU har jobbet på spreng for å kunne presentere en avtale. Forhandlingsleder Magnus sier at det østerrikske formannskapet har satt inn store ressurser på å bli ferdig før jul.

Dermed har alle parter relativt god tid på seg til å skaffe den nødvendige godkjenningen som skal til før det nye Schengen-samarbeidet kan tre i kraft.

Schengen-samarbeidet går over fra å være et mellomstatlig samarbeid til å bli en del av EU-samarbeidet når Amsterdam-traktaten trer i kraft til våren eller sommeren.

(NTB)