Væpnet ungdomsopprør

De brutale overgrepene mot sivilbefolkningen i Darfur gjør at stadig flere vil verve seg til geriljakrig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JEBEL MARRA, DARFUR, SUDAN (Dagbladet): -  Vi er villige til å dø hvis det gjør livet bedre for dem som kommer etter oss, sier en av geriljasoldatene i Sudans frigjøringshær (SLA).

Fattige unggutter med hullete bukser og plastsandaler utgjør SLA, den ene av to opprørsgrupper i Darfur. Væpnet med maskingevær, kalashnikov og håndgranater er geriljagruppa forberedt på å kjempe lenge for å bedre forholdene i den kriserammede regionen vest i Sudan.

Unge og innsatsvillige

-  Vi ble tvunget til å ty til våpen. De fleste av oss er unge, så vi kan kjempe i 40 år om det trengs, sier Ahmed Abdelshafi Yagoub, sjef for utenrikspolitiske saker i SLA.

Kledd i en splitter ny kamuflasjeuniform viser han Dagbladet rundt i de geriljakontrollerte Jebel Marra-fjellene. Ahmed var selv med på å etablere opprørsgeriljaen på slutten av 90-tallet.

-  Etter å ha studert i Khartoum fant vi ut at det var på tide å forandre på regjeringens årelange utnytting av folk i Darfur. Vi var lei av å se på at folk døde av sult, at skoler ble ødelagt og at vi ikke hadde helsetilbud, sier Ahmed.

Bakgrunnen for det væpnede opprøret i Darfur er at SLA beskylder Khartoum for å ha neglisjert regionen økonomisk og politisk i flere generasjoner.

Like rettigheter

Dessuten påstår SLA at regjeringen bevæpner de arabiske militsgruppene som angriper sivilbefolkningen. Mohammed Adam Shiek (22) mistet ni familiemedlemmer da den arabiske Janjaweed-militsen gikk til angrep på landsbyen han bodde i.

-  Jeg har selv sett hvordan regjeringen lar landsbyer brenne ned og folk bli drept bare fordi vi er afrikanere, forteller Mohammed.

-  Nå vil jeg gjøre noe for å få slutt på denne etniske rensningen, sier 22-åringen, som i likhet med de andre soldatene bærer mengder med lærsmykker som skal beskytte mot alle slags fiender, kuler og krutt inkludert.

-  Jeg er ikke redd for å dø hvis det gjør at den neste generasjonen får det bedre, sier Mobarak Adam (24) som har vært med i SLA i knapt et år.

-  Vi vil ha de samme rettighetene som araberne, og at ressursene i Sudan blir likt fordelt.

En politisk løsning

I et forsøk på å lette den humanitære katastrofen, inngikk partene våpenhvile i april. Men så snart blekket var tørt, tok begge sider opp igjen våpnene. Regjeringen sier de handler i selvforsvar mot rebellene, men den brutale framgangsmåten har til nå ikke svekket geriljagruppene i provinsen.

Det er gjort flere forsøk på å få partene til forhandlingsbordet, men ifølge Ahmed Abdelshafi Yagoub er kriteriene for samtalene uakseptable.

-  Regjeringen ser bare på oss som rebeller, men for oss handler denne kampen om politiske spørsmål. Ikke minst om fordeling av makt og ressurser.

Ahmed avviser at det væpnede opprøret til SLA bidrar til å gjøre situasjonen i Darfur verre for sivilbefolkningen. Å ty til våpen var nødvendig, mener han.

-  Regjeringen vil ikke lytte til oss, men den hører på kalashnikovene våre.

<B>VERVER SEG: </B> Stadig flere ungdommer i Darfur tar til våpen for å slå tilbake mot massedrap, voldtekter og nedbrenning av landsbyer utført av Janjaweed-militsen og sudanske regjeringsstyrker.