Vær hilset, lubne furu

Forholdet mellom gran og furu står i ferd med å forrykkes i våre skoger. Et skifte av historisk, men også av mental betydning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SKOGENS TRÆR former naturens landskap, men tegner også streker i vår egen karakter. Hvem er ikke i sitt sinn påvirket av granskogens evige sus, mil etter mil, av det dystre nåleteppe som bare hist og her avløses av furumoenes lysere stammer? Trærne står som den tause kulisse om våre liv; gran og furu i veksling blir som et bilde av sinnets skiftende stemninger.

GRAN ER DET gud bedre mest av. Stikkende og spisse, strittende som soldater står grantrærnes millionarmé på vakt, svøpt i sine eviggrønne feltuniformer. Hadde vi bare hatt gran omkring oss, ville vi vel vært krigere alle.

Men heldigvis er furua også der. Lubbent rødmende lokker de oss til seg, ønsker oss velkommen under sine sparsomt høye kroner. Hva er vel mer åpnende enn solstrålenes spill mellom furustammer! Vær hilset, tilgjengelige furuskog - en kjærkommen avveksling fra granenes enorme dysterhet.

Hvor oppmuntrende, da, at vi kan se i møte at furutrærne vil bli flere, ja at granskogens dager som dominerende naturteppe forhåpentligvis står for fall. Furua er da også det opprinnelige treslaget hos oss. Gran kom til Norden for bare tusen år siden.

FURUAS GJENKOMST skyldes prisutviklingen på verdensmarkedet. Etter at furu i en generasjon har vært det best betalte treslaget og nådd de høyeste priser som sagtømmer spesielt av prima kvalitet, er det fra og med fjorårets hogstsesong blitt slik at gran betales bedre enn furu. Vi er gått inn i en epoke der gran for første gang i manns minne prises høyere enn furu. Vi kan derfor se for oss en langsiktig endring til det bedre: Mens grantømmeret vil bli drevet ut av skogene i høyere tempo enn før, vil furua oftere bli stående igjen. Forsmådd av prismekanismen, men velkommenhilst av alle vandrere.

Hva dette vil få å si for vårt velvære, kan vanskelig overvurderes. Furu gjør oss lettere til sinns enn gran, bare spør våre diktere. Furu betyr mer sol, mer varme i skogbunnen; mindre av kalde nåler og fuktig tristesse. Furu gjør landet mer levelig. Og nå får vi hjelp fra verdensmarkedet.

PRISENDRINGEN er faktisk enorm. Mens furu av prima kvalitet i de siste tiår har nådd mellom 20 og 30 prosent høyere pris enn prima gran, er granprisene nå gjennomgående høyere for de fleste kvaliteter. Og årsaken er en dyptgripende endring i etterspørselen etter trelast. Tidligere tiders høye furupriser har skyldtes møbel- og panelproduksjonens behov for kvistfritt tømmer, i en periode da hjemmeinnredningen har verdsatt treet som materiale. Dette er nå snudd. Møbelproduksjonen ser ikke etter furu lenger. Andre materialer - syntetiske, de fleste - har tatt over. Den fordelaktige prissettingen av furu levert til sagbruksindustrien er dermed falt bort. Den allment nyttige grana har fått sin sjanse.

En forutsetning for at vi skal glede oss, er rett nok at skogeierne tenker kortsiktig. Planlegger de for lang sikt, ville de kanskje drive ut mest mulig furu nå, for i stedet å kunne plante den bedre betalte grana. Men det er liten sjanse for at de tenker slik. Trelastprisene er nemlig totalt sett fallende over tid. Skogeierne vil neppe innrette seg mot et marked 70- 80 år framover, men søke kortsiktig høstingsgevinst. Altså grandrift nå - mot å la furua stå.

MEN BJØRK, VIL NOEN SI - hva med bjørkeskogen? Jo, også bjørka gjør oss lett til sinns, ingen tvil om det, især som knudret, frittstående, med sin rufs av ringlende løv fra kronen. Bjørka er i vekst, reint arealmessig. I visse deler av landet trenger den faktisk granskogen tilbake. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging kunne nylig melde om en tydelig utvikling av Nordmarks- og Akershus-skogene i så måte. Mindre gran, mer bjørk, er trenden her de siste 10- 20 åra. Og det skyldes ikke som man kanskje skulle tro, at skogen i alt tynnes ut. Nei, sier instituttet i en pressemelding: I løpet av de siste 80 åra har volumet av trær i Marka og i Akershus økt med hele 56 prosent. Trærne er også blitt større, og grovere.

SKOGEN VOKSER, selv når du sover. Vokser og brer seg som naturens eget teppe. Hvert tre er et under, en Metusalem med sine grener strakt mot himmelen. Hvor herlig da, at våre skoger langsomt vil berikes av furutreets fullkomne former.