Vær så god, her er din klimaregning

Du skylder 12000 kroner, mener Kirkens Nødhjelp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Kirkens nødhjelp har regnet seg fram til det de mener er en rettferdig fordeling av kostnadene ved å redde kloden fra klimakrise. Og det blir ikke billig for oss nordmenn. Til sammen skylder vi 60 milliarder. Eller, fordelt på hver nordmann, 12 000 kroner hver.

Bare amerikanerne skylder mer

Det er mer enn de fleste andre skylder. Bare nordamerikanerne skylder mer per skattebetaler, ifølge utregningen.

- Vi har fordelt den globale klimaregninga på hvert land, ut i fra hvor mye CO2 landet har sluppet ut siden 1990 og hvor rikt landet er, forklarer generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp.

Norge er en klimaversting. Nordmenn slipper ut bare halvparten så mye CO2 per hode som nordamerikanerne, men mer enn de fleste andre land. Hovedårsaken til dette er produksjon av olje og gass, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Regnestykket, som er utarbeidet for Kirkens Nødhjelp av forskningsstiftelsene EcoEquity og Stockholm Environmental Institute, tar utgangspunkt i at Norge har 0,41 prosent av verdens klimaforpliktelser, hvor rikt Norge er og at det vil koste fire prosent av brutto globalprodukt å gjøre klimatiltak og klimatilpasninger.

- Fattige har ikke bidratt

Kirkens Nødhjelp har ikke planer om å sende deg en giro i posten. Poenget deres har vært å vise fram en måte å regne ut hvordan klimaregningen skal fordeles mellom ulike land, i forkant av FN-toppmøtet om klima i København neste år.

De internasjonale forhandlingene om dette er fastlåst. Kort fortalt mener mange i-land at de store, nye økonomiene som India og Kina må være med, mens u-land mener at de rike landene skal betale. (Les mer om dette i Ciceros forskningsmagasin Klima). Kirkens Nødhjelp heller mot det siste.

KLIMASYNDENE KOSTER: Du og jeg bør betale 12 000 kroner hver for å bøte på klimaødeleggelsene vi har påført kloden. Foto: Scanpix
KLIMASYNDENE KOSTER: Du og jeg bør betale 12 000 kroner hver for å bøte på klimaødeleggelsene vi har påført kloden. Foto: Scanpix Vis mer

- De fattige landene har ikke bidratt til å skape global oppvarming, men det er de som føler den på kroppen. U-landene føler det urettferdig at det er de som skal løse problemet. De ønsker en velstandsutvikling. Vi mener de rike landene må gå i front og ta størstedelen av regninga. Vi tror verken det er realistisk eller rettferdig at alle land skal betale for utslippskutt, sier Atle Sommerfeldt.

- Om veksten i Kina og India fortsetter, må de bidra etter hvert som de blir rikere. Men foreløpig lever de fleste her i stor fattigdom, sier han.

I Norge er det bred enighet blant miljøorganisasjonene om at det er de rike landene som må betale mest.

- Bør betale tre prosent av BNP

- Dersom vi skal stabilisere temperaturøkninga på 2 grader, må de rike landa redusere sine klimagassutslipp med 25 - 40 prosent. Vi mener 40 prosent, fordi det gir størst sikkerhet. Men vi må også se en dramatisk reduksjon av utslipp i den fattige verden. Naturvernforbundet har tatt til orde for at dette i all hovedsak må finansieres av den rike delen av verden, sier leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken.

Han er enig med Kirkens Nødhjelp i at 60 milliarder er en riktig sum for Norge å betale.

Verdensbankøkonomen Nicholas Stern la i 2006 fram en rapport for den britiske regjeringa som viste at det vil koste mellom en og tre prosent av verdens BNP å redusere utslippene ned mot to - tre graders temperaturøkning, som er den magiske grensa som FNs klimapanel opererer med, før klimaendringene er ugjenkallelige.

- Hva om de rikeste landene gikk sammen om å betale dette? Det vil koste hvert av de rikeste landene tre prosent årlig av deres BNP. Derfor har vi foreslått overfor regjeringa at Norge bruker en til tre prosent årlig på klimatiltak. Tre prosent er 60 milliarder kroner, det har vi råd til for å redde verden, sier Lars Haltbrekken.
 

Vær så god, her er din klimaregning

Idéen om at den rike delen av verden skal betale mest, er i tråd med norsk politikk, sier Erik Solheim.

- Det er helt selvfølgelig. Finansiering er en hovedsak i klimaforhandlingene, og Norge har foreslått at to prosent av klimakvotene på internasjonalt nivå skal auksjoneres bort for å skaffe penger til klimatiltak. Dette kan bli en viktig finansieringskilde for klimatilpasning i u-land, sier miljøvernminister Erik Solheim i en kort kommentar til Dagbladet.no.

Også Frps miljøpolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen er enig i prinsippet om at forurenser skal betale.

- Men vi er opptatt av at vi må prioritere kunnskap og forskning der kunnskapen for liten, framfor dyre tiltak med liten effekt. Vi må se på tiltak over hele verden, og ikke bare forholde oss til nasjonalstatens grenser, sier Solvik-Olsen.

I går skrev Dagbladet.no at flere etterlyser drastiske klimatiltak i Norge.