«Vær så snill, kom fort. Kameraten min dør»

«Vær så snill, kom fort. Kameraten min dør», skrev mannskapet som var fanget i maskinrommet, på en papirlapp til redningsmannskapene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERGEN (Dagbladet): Da redningsleder Leif Linde (45) leste ordene som var skriblet ned, skjønte han at de måtte bryte gjennom skroget umiddelbart.

- Det var ikke tvil. Vi måtte få dem ut snarest mulig, sier Linde.

På dette tidspunktet hadde redningsmannskapene kommunisert med de tre overlevende i flere timer - ved hjelp av håndskrevne papirlapper.

I den delen av maskinrommet der de tre mennene lå, har båten enkelt skrog. Det gjorde det mulig for brannfolkene å bore hull for å etablere kontakt.

- Vi hørte banking, men lyden forplantet seg, så det var ikke lett å si nøyaktig hvor den kom fra. Det var litt flaks at vi fant nøyaktig det rette stedet, sier Linde.

- Vi boret tre hull på ti millimeter, akkurat store nok til at vi kunne få inn en penn. Så skrev vi ned spørsmålene vi trengte svar på, skjøv inn de sammenrullede papirlappene, og lyste gjennom hullene med lommelykter for å gi dem lys. Vi brukte mange lapper, og fikk gode og klare svar. De ga oss den informasjonen vi trengte for å kunne redde dem. Pulsen sank betraktelig da vi klarte å kommunisere med dem, forteller Linde.

Svært dramatisk

Han legger likevel ikke skjul på at redningsaksjonen var ekstraordinær, og svært dramatisk. Overtrykket inne i maskinrommet var så kraftig at det blåste full kuling ut av hullene. Forsøkene på å bruke skjærebrenner mislyktes fordi flammen ble blåst ut. Det første redningsmannskapene trengte svar på, var hvor mange som befant seg på innsida, og om noen var skadet.

- Vi trodde først det bare var én person på innsida. Vi ble overrasket da vi skjønte at det var tre. Alle som sto i fremste linje var hundre prosent konsentrert om å få dem ut, sier Linde.

«To personer er skadet. Jeg kan ikke hjelpe dem,» sto det på en av lappene fra de overlevende. De fikk beskjed om å stenge alle dører før mannskapene begynte å skjære seg gjennom. Den verste frykten var at maskinrommet skulle bli fylt med vann, eller at hele båten skulle skli ut og over redningsmannskapene. Den største supplybåten fikk derfor melding om å gi full gass mot «Rocknes», og støttet opp havaristen med et trykk på hundre tonn.

- Båten sank en og halv meter mens vi holdt på å skjære oss gjennom, slik at den ble liggende på grunn akterut. Vannet steg på innsida, og mot slutten lå de tre i vannet. Det var iskaldt der inne, og trykket var så stort at vi var redd de skulle få trykkfallssyke da vi fikk dem ut.

Småvokste karer

Hullet i skroget var ikke større enn ca. 70 ganger 70 centimeter.

- Heldigvis var de ikke store karene, sier Linde. Han sier han aldri har vært med på en liknende aksjon tidligere.

- Vi ante ikke hva som ventet oss. For alt vi visste kunne det være et inferno der inne.

6. Hjerteskjærende scener utspiller seg på bryggekanten. De tre filippinerne blir straks fraktet til Haukeland universitetssykehus i Bergen.
7. Redningsmannskapene brukte skjærebrennere for å bore et hull i skroget på ca. 70 ganger 70 centimeter. Her ble de tre filippinerne reddet ut.
1. Redningsmannskapene har lokalisert overlevende på det kantrede lasteskipet «Rocknes». De borer tre hull i skroget - akkurat store nok til at penn og papir kan sendes gjennom hullene.
2. Redningsdykker Hans Petter Nilsen skriver lapper for å kommunisere med de overlevende i skipsvraket. Han og kollegene kjemper en desperat kamp mot klokka.
3. Via lappene får redningsmannskapene informasjonen de trenger for å kunne redde dem på innsida. Ordene sier alt om desperasjonen til skipsfolkene.
4. Redningsmannskapene visste ikke nøyaktig hvor mange personer som befant seg på innsida av skipet - der overlevende ble lokalisert. Det viste seg å være tre - alle fra Filippinene. Her blir én av dem reddet ut.
5. Filippinerne blir fraktet i hui og hast til de ventende ambulansene. Alle tre er svært medtatte. En av filippinerne segner om straks han er på utsiden.