Carl I. Hagen er en skikkelig drittsekk. Det kunne vi nok hatt lyst til å hevde her på lederplass ved én, eller muligens to anledninger. Så vidt vi kan erindre, har vi vært mer varsomme enn som så. Når Carl I. Hagen nå har valgt å bruke «drittsekk» og andre lite flatterende betegnelser på sine politiske motstandere i bokform – er det et eksempel på et problem forlagsbransjen bør løse ved å innføre et etisk regelverk, à la pressens Vær varsom-plakat? Paul Bjerke ved Høgskulen i Volda mener det, og det finnes gode argumenter for hans forslag. For er det egentlig noen grunn til at det skal være lettere å håne folk mellom stive permer enn på avispapir?

Kanskje ikke. Likevel tror vi neppe det er gjennomførbart å stable på plass et formalisert regelverk som er brukbart på litteratur. Vi tror offentligheten fortsatt er best tjent med å la forlegger og forfatter ha ansvaret for å vurdere hvor grensene går. Og har de trådt feil, setter vi vår lit til at stemmer i det offentlige ordskiftet får satt dem ettertrykkelig på plass. Det vil oftest være mer effektivt enn å klage en eller annen drittsekk inn for en formell instans.