- Vær ydmyk, sier mor som mistet to døtre

Iman Shakarchi har mistet to døtre, og Shirin (13) en storesøster og en lillesøster. De døde natt til fredag i diskotek-brannen i Gøteborg. Søndag tok Iman med seg Shirin til Sahlgrenska sjukhusets likhus, så hun skulle få se søstrene sine en siste gang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SISTE FARVEL: Moren Iman og datteren Shirin kommer til sykehuset for å ta et siste farvel med døtrene og søstrene.

«Rom for avskjed» står det på et skilt utenfor det røde mursteinshuset der de to går inn sammen med et 20-tall venner og slektninger. Hele tiden kommer og går det mennesker som er i dyp sorg. Mange må støttes ut igjen, og noen blir båret ut på båre.

Iman og Shirin har det ubeskrivelig vondt når de etter en times tid kommer ut igjen, men de insisterer på å gjennomføre intervjuet som vi hadde planlagt.

For gitt

- Jeg vil intervjues for å få folk til å forstå. De må lære seg å være ydmyke og ikke ta livet for gitt. Brannen bør være en real ørefik for oss alle. Torsdag hadde jeg tre døtre, i dag har jeg en datter, sier Iman.

Shirin er fortsatt på sykehuset etter selv å ha blitt trampet ned og vært nære ved å dø inne i det brennende diskoteket sammen med søstrene Jasmin (12) og Meriam (17). Hun forteller at de alle tre var innerst inne i lokalet og danset da det begynte å brenne.

Meriam sa: - Løp ut, jeg tar hånd om Jasmin.

Shirin ble reddet ut, Jasmin døde inne i diskoteket og Meriam døde trolig i en ambulanse på vei til sykehuset.

Sterk

Hun ser så ufattelig sterk ut, den spede irakiske kvinnen som ikke før på lørdag fikk vite med sikkerhet om døtrene hennes var blant dem som døde i brannen. Hun måtte selv oppsøke sykehuset, men fant dem ikke blant de levende. Da måtte hun gå igjennom brannofrenes eiendeler. I hver sin plastpose fant hun Meriams smykke og et armbånd som Shirin hadde flettet til Jasmin.

Det er glede og varme i både stemmen og øynene hennes når Iman forteller om døtrene hun har mistet:

- Meriam var alltid glad. Hun var vidunderlig, øm og følsom - og så vakker. Hun hadde sine drømmer. Ville bli flyvertinne. Hun gjorde alt for vennene sine. Alle likte henne, og hun var en venn for meg også. Det var hun som trøstet meg etter skilsmissen, sier hun.

Vakker

- Og Jasmin. Hun var så vakker. Jeg tror ikke hun var noe vanlig menneske. Hun var klok og rettferdig, og så resonnerte hun så fint og ga råd og tok hånd om meg og andre, selv om hun bare var 12.

Shirin nikker, og skyter inn med det lille hun har igjen av stemme:

- Ingen kunne styre Jasmin.

- Det stemmer, sier moren.

- Hun var veldig sterk. Flink på skolen var hun også, skulle bli apoteker, forstår du. Det var hun som var kosejenta. Hun pleide å sove hos meg, sier Iman. For bare fire år siden døde et annet av de fire barna hun har født, en sønn på 11.

Pyntet seg

Hun forteller at det egentlig ikke var meningen at minstejenta skulle være med på festen på Hisinge. Da Jasmin spurte om å få være med storesøstrene sine, forteller Iman at hun spurte:

- Må du? Vi kan hygge oss sammen. Ikke gå!

Men Jasmin hadde så inderlig lyst til å gå, og Iman klarte ikke å si nei.

Før de tre søsknene skulle gå, pyntet de seg sammen. Jasmin var veldig opptatt av hva hun skulle ha på seg og hvordan hun skulle være på håret. Hun fikk låne klær av Meriam, og moren fønet håret hennes. Det var første gangen Jasmin skulle på en ordentlig fest. Miriam beroliget moren og sa at det ville bli en rolig fest, med toppen 40 stykker.

- Kanskje kommer noen til å si til meg at dette ikke ville ha hendt hvis jeg ikke hadde latt dem gå på festen. Men man eier ikke sine barn. Dette var skjebnen, det kunne ha skjedd når de gikk over gaten, sier Iman.

(NTB)