Været i morgen

Dagens langtidsvarsel: Snart er vi kvitt meteorologene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Noen tror på engler, andre på meteorologer som daler ned i flatskjermen og forteller oss at byger skal komme, skysystemer skal henrulle. Men det vil ikke vare. Enden er nær.

Vi lever i en interaktiv tid, bortsett fra når det gjelder været. I den evige kampen mellom mennesket og værgudinnene går kommunikasjonen fortsatt bare én vei: «Her kommer en tordenbyge, lille mann. Hva har du tenkt å gjøre med det – sende oss en e-post?»

Overfor været hjelper det ikke å være en selvbevisst forbruker som kjenner sine rettigheter. Det finnes ikke noe skattefradrag for våt ferie. Ingen klageinstans for tre uker med Ludo, annet enn å stange hodet i hytteveggen og eventuelt sprute solkrem på forbipasserende meteorologer.

Men det skjer jo ting, tross alt. I sommer har vi fått www.yr.no, en detaljert værtjeneste som, i likhet med en rekke offentlige og private framskritt de siste åra, gir en falsk følelse av deltakelse. På yr.no kan du sjekke været der du er, time for time: «Se der, ja, en lett skur mellom tolv og ett. Da blir det innelunsj i dag.»

Men det hele er en bløff. Selv om værmeldingen er oppdelt i timer, så oppdateres den bare to ganger i døgnet. Mang en gang i sommer har jeg kikket opp fra solmeldingen på Yr og sett en tissetrengt sky komme sigende i min retning. Riktignok har varselet iblant vært imponerende korrekt, men det veier ikke opp for uannonsert regn på stranda.

På mellomlang sikt kan vi likevel se yr.no som ledd i en langsom reformasjon, der meteorologene minsker sin tilstedeværelse som mellomledd, slik at lekfolk snart kan tolke skyer og luftstrømmer på egen hånd. Yr.no er meteorologenes langsomme selvmord, en forsmak på hva som vil komme: detaljerte, ferske satellittbilder direkte på nett. Vi har allerede GPS-duppedingser som kartlegger hver minste gatestump, Google Earth viser oss hemmelige u-båter, mens astronomiske beregninger forteller oss nøyaktig når en komet vil komme til å passere jorda.

Da er det ikke vanskelig å spå hvordan framtidas værvarsling vil arte seg. Jeg ser for meg en kombinasjon av høyteknologiske, automatiserte måletjenester og øyeblikkelige «øyenvitner», fjortiser og pensjonister som sitter i Alta eller Seljord og driver sin egen lille kommandosentral. «Ja, når regner det her på Tøyen og det blåser nordavind. Fram med paraplyen, Kjelsås!» Dette er «time for time», og det er interaktivt, på et vis. Ja, for ennå er det ikke så mye vi kan gjøre med selve været, annet enn å bygge flere innendørs badeland eller «legge seg i pressa», som solarium kalles i visse lavereliggende strøk. Vi kan ikke vinne over været, men det er viktig å føle at man deltar.