Vågalt eksperiment

Mye vil avhenge av den kraften Arbeiderpartiet setter inn bak et slik samarbeid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Odd Roger Enoksen har latt seg avbilde sammen, og Dagsavisen forkynner at nå skal det bygges en historisk allianse på venstresida i norsk politikk. Avisa forteller at de tre har hatt en rekke samtaler seg imellom, men det er ikke holdt noe fellesmøte. Partiene skal samordne sin politikk med sikte på et regjeringsalternativ i 2005. Om dette alternativet skal være en flertallsregjering eller en regjering med støtte fra et flertall i Stortinget, er foreløpig uklart. Så langt vi kan forstå, er det et mål i seg selv å etablere klarere alternativer for velgerne, og at framtidige regjeringer skal få et mer stabilt styringsgrunnlag enn de mindretallsregjeringene vi har hatt etter Gro Harlem Brundtlands avgang i 1996. Så får politikken komme etter hvert.

Det er ikke vanskelig å erklære seg enig i ønsket om mer stabilitet i vårt statsstyre. Men velgerne har ikke villet det slik, selv om de har hatt muligheten til det. Og aller minst ser det ut til at de ønsker det slik i dag. Da har de tre partilederne funnet ut at de selv må gripe inn og gjøre noe med det. Dette vil ta tid, for det krever store omstillinger for alle partiene. Dessuten har blokkpolitikken mistet sitt innhold. En gjenoppliving av de gamle motsetningene kan i dag virke kunstig. Det vil også koste de enkelte partiene såpass mye at de står i fare for å miste sin sjel.

Derfor er det et vågalt eksperiment vi nå vil få se, og vi skal ikke avskrive muligheten for at det kan lykkes. Mye vil avhenge av den kraften Arbeiderpartiet vil sette inn bak en slik prosess. Partiet kan risikere å ofre den moderniseringsprosessen regjeringen Stoltenberg la så stor vekt på, og som i stor grad gikk ut på å effektivisere offentlig sektor for å frigjøre ressurser til andre formål. Alternativet er å slå inn på den gamle skatte- og avgiftsveien, og den er knapt farbar lenger. Men loddet synes å være kastet. Det vil sveve i lufta en god stund før vi vet hvor det vil lande. Det vet åpenbart ikke de tre partiene heller.