Vage løfter fra Sharon

Ariel Sharon åpnet sin regjeringstid med å love at det ikke vil bli bygd noen nye bosettinger på Vestbredden og i Gazastripen, men kalte samtidig Jerusalem for jødenes evige hovedstad.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sharon ønsket tydeligvis å spille på flere strenger under innsettelsen av den nye regjeringen i Knesset onsdag. Han sa Israels hånd var utstrakt i fred og ba palestinerne avblåse oppstanden.

- Jeg tror vi kan, hvis det er vilje på begge sider, bryte med den bitre blodige veien vi marsjerer på. Vår hånd er utstrakt i fred, sa Sharon som beklaget at palestinerne ikke har grepet sjansen, til tross for alle israelske innrømmelser.

Stor koalisjon

Hvis det er størrelsen som teller, bør det være godt håp for Sharon og hans nye koalisjonsregjering. Møtesalen i nasjonalforsamlingen Knesset måtte bygges om for at alle de 26 ministrene og 12 viseministrene skulle få plass på de samme benkeradene, da de møtte opp for å bli tatt i ed onsdag ettermidd ag.

-Koalisjonen er blitt så stor at den er en alvorlig trussel mot maktfordelingsprinsippet, sier formannen i Knesset, Avraham Burg. -En situasjon der en tredel av Knesset vil ha den utøvende makt, bryter med maktbalansen på en meget usunn måte.

- Slik jeg ser det, er det viktigere enn noe annet å forene befolkningen, svarte Sharon, da han ble kritisert for å ha samlet kreti og pleti i en storkoalisjon med sprikende synspunkter på de fleste spørsmål.

Det eneste israelerne synes å være enige om, er at det var Yasser Arafat som brakte Sharon til makten ved brakseieren i statsministervalget 6. februar. Velgerne oppfattet det som et slag i ansiktet, da Arafat nektet å godta et israelsk tilbud om nesten hele Vestbredden og delvis kontroll over Tempelhøyden i Jerusalem i ukene før valget.

Arafat avventer

Palestinerne og deres ledere på Vestbredden og i Gaza har i likhet med de israelske velgerne inntatt en vente og se-holdning til Sharons nasjonale samlingsregjering.

- Jeg regner med at vi får høre my snakk om fred, som vi ikke vil oppdage på bakken på grunn av de ulike oppfatningene i regjeringen, sa palestinernes forhandlingsleder Saeb Erakat onsdag.

I den vage koalisjonsavtalen som regjeringspartiene er blitt enige om, heter det at Israel vil føre direkte forhandlinger med palestinerne, uten noen utenforstående mekler. Regjeringen vil respektere alle fredsavtalene som er blitt godkjent av Knesset, men vil bevare Israels sikkerhet gjennom en besluttsom kamp mot vold og terrorisme.

Israel er innstilt på å gjøre smertefulle innrømmelser, men vil omgruppere styrkene i Gaza og på Vestbredden, på en måte som ikke skader Israel.

Dette gir rom for tolkninger, særlig på Vestbredden, der palestinerne kontrollerer en rekke små isolerte enklaver og Israel okkuperer rundt 50 prosent. Resten, de såkalte b-sonene, skal kontrolleres i fellesskap, men den israelske hæren har gjeninntatt områder som den skulle ha forlatt, ifølge inngåtte avtaler.

Ansvaret tynger

Mens talsmenn for Sharon ber Yasser Arafat om å stanse voldshandlingene og Hamas tar på seg ansvaret for bombeaksjoner i Israel, har Sharons ny minister for sikkerhet, Uzi Landau, tatt til orde for å flytte krigen inn på fiendens territorium.

- Det er ikke nok å sette opp beskyttende vegger. Vi må føre kampen inn i motstanderens leir. Den avtroppende regjeringen har ikke bekjempet terrorisme, og det er på tide å sette i verk tiltak, sa Landau, uten å gå nærmere inn på hva slags planer han har overfor palestinerne.

Koalisjonen har støtte fra 73 av de 120 representantene i Knesset, og Sharon sier at han er sikker på at den nye regjeringen skal takle utfordringene.

- Jeg føler ansvaret tynge, særlig i den nåværende situasjonen, sa Sharon tirsdag. Hæren og politiet var satt i høyeste beredskap før regjeringen ble innsatt, etter den siste palestinske selvmordsaksjonen i Netanya nord for Tel Aviv i helgen.

(NTB)

LYKKE TIL: Ariel Sharon (t.v.) overtok i dag regjeringsansvaret i Israel, og ble ønsket lykke til av forgjenger Ehud Barak.Foto: SCANPIX