Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Vågehvalkvoten opp 45 prosent

Økes til 1.286 dyr. Årsaken er at årets kvote langt ifra er brukt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||

Vågehvalkvoten for 2010 økes med 45 prosent fra i år, fra 885 til 1.286 dyr. Årsaken er at årets kvote langt ifra er brukt.

Under årets hvalfangstsesong ble det kun tatt 484 hval. Dermed blir den «ubrukte» kvoten overført til neste år, opplyser Fiskeri- og kystdepartementet.

- Vi har seksårige forvaltningsperioder av hval. Grunnkvoten fra 2009 er 885 dyr, og mekanismen er slik at den delen av kvoten som ikke blir tatt, overføres, sier seniorrådgiver Ole David Stenseth i Fiskeri- og kystdepartementet til NTB.

Kvotetallene ble presentert på årsmøtet i Norges Småkvalfangerlag i Svolvær.

Gjør som før

Departementet frykter ikke reaksjoner på at kvoten økes drastisk i 2010.

- Ikke mer enn vanlig. Vi står på trygg grunn når det gjelder biologi og juss, og vi følger de samme prosedyrene som vi har gjort i en årrekke, sier Stenseth.

Også Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen sier at Norge står på rettslig og vitenskapelig trygg grunn i fastsettelsen av kvoten.

Kvoten er i tråd med retningslinjer fra vitenskapskomiteen i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC).

I forrige periode var basiskvoten på 955 dyr.

Ikke bekymret

Det spiller ikke så stor rolle for hvalbestanden hvor stor kvote Norge setter, eller hvor mange dyr som bli overført fra år til år, mener Greenpeace.

- Erfaringer tilstier at de ikke får solgt så mye hvalkjøtt. Men dette burde få regjeringen til å innse at vi ikke har en levedyktig hvalfangstnæring, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.

Ikke siden begynnelsen av 2000-tallet har hele kvoten av vågehval blitt tatt, opplyser Norges Råfisklag. Siden den gang har kvoten økt, mens kjøperne har blitt færre.

Flaskehals

Det er ikke mangel på vågehval som gjør at kvotene ikke blir fylt opp, ifølge Norges Råfisklag.

- Det har mye med fangst- og mottakskapasitet å gjøre. Det er en hektisk sesong der partene også er opptatt med andre typer fangst. Kjøperne har vilje til å kjøpe, men kanskje ikke så mye som vi ønsker, sier informasjonsleder Thor E. Kalsaas i Norges Råfisklag.

Råfisklagets regulerer fangsten, med hensyn til flyten mellom fangst og marked.

- Det blir for enkelt å si at det ikke er marked for hvalkjøtt. Kjøperne og markedet har tatt unna, flaskehalsen ligger minst like mye mellom fanger og kjøper, sier Kalsaas, som håper at bedre kapasitet og god markedsføring ville føre til en bedre sesong neste år.

(NTB)


Utforsk andre nettsteder fra Aller Media