Våget ikke stille til kommunevalg

Kvanmo fryktet at bakgrunnen hennes ville bli brukt mot henne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nåværende Rana-ordfører og tidligere stortingspolitiker Inge Myrvoll hadde Hanna Kvanmo som lærer da han gikk på realskolen.


I 1963 spurte ungdomspolitikeren Myrvoll om Hanna Kvanmo ville stille til kommunevalget i Mo i Rana. Kvanmo trakk den unge gutten til side og forklarte at det ville hun ikke.

Grunnen var at Kvanmo var Røde Kors-sykepleier på Østfronten på tysk side under 2. verdenskrig.

Fortalte åpent om bakgrunnen

- Hun fortalte åpent om historien sin fra krigen. Hun var redd den skulle bli en belastning, forteller Myrvoll, som selv ble Kvanmos etterfølger mange år senere da hun trakk seg som stortingsrepresentant fra Nordland.

På Myrvoll gjorde det stort inntrykk at Kvanmo var så redelig og direkte, også når hun snakket med unge mennesker. Ved neste kommunevalg, i 1967, ble hun valgt inn i kommunestyret.

Sterk og folkekjær

Noen år senere gikk det strake veien til Stortinget.

SKREV OM DOMMEN:  Hanna Kvanmo lanserer sin nye bok "Dommen" i 1990. Foto: Odd Wentzel/Dagbladet
SKREV OM DOMMEN: Hanna Kvanmo lanserer sin nye bok "Dommen" i 1990. Foto: Odd Wentzel/Dagbladet Vis mer

- Hanna greide å synliggjøre SV på et tidspunkt da det var et lite parti. Hun var en markant politiker, også i tunge tider. Da hun var lærer, var hun streng og rettferdig. Hanna var den typen som var veldig opptatt av å løfte elevene sine, hun hadde en sterk sosial drivkraft, sier Myrvoll og beskriver henne som folkekjær.

I vinter snakket Rana-ordføreren med henne for siste gang. Da spurte han om hun ville ta veien fra Arendal til Mo i Rana for å delta på årsmøtet i SV. Men helsa gjorde at Kvanmo ikke orket den lange reiseveien midt på vinteren.

Skrev bok om sin bakgrunn

I 1990 ga Hanna Kvanmo ut boka «Dommen», der hun fortalte åpent om sin bakgrunn som sykesøster på tysk side under krigen. Hun var i Berlin i de kaotiske dagene da krigen sluttet. Da var hun bare 19 år gammel.

I 1948 ble hun dømt for landsforræderi. Kvanmo hadde akkurat blitt mamma da hun ble dømt til åtte måneders betinget fengsel og ti års tap av statsborgerlige rettigheter.

Høyesterett fjernet fengselsdommen, men tapet av statsborgerlige rettigheter ble stående. I ti år var Kvanmo uten stemmerett. Da Kvanmo kom på Stortinget, ble bakgrunnen hennes trukket frem igjen.

I boka skrev hun at hun i en periode opplevde belastningen som så stor at hun vurderte å ta livet sitt.

Boka ble en bestselger og solgte i 83.000 eksemplarer. Hanna Kvanmo var landets mest populære politiker på 1980-tallet.