Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Våket over sønnen i to uker

I november i fjor opplevde Anne Enger Lahnstein sitt livs drama: Sønnen Espen svevde mellom liv og død etter en hjerneoperasjon. I to uker mer eller mindre våket Lahnstein over sønnen på Rikshospitalet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Utdrag fra Annes nye bok:

Anne Enger Lahnstein forteller om de dramatiske dagene i boka «Grønn dame, rød klut». Hun vurderte nøye om hun skulle skrive om Espens kamp for å overleve, men kom til at det hørte med i en erindringsbok. «Som det viktigste i livet,» skriver hun.

- Dette har vært den tøffeste kampen. Det står over alt annet, sier Lahnstein til Dagbladet. Særlig mer orker hun ikke si, hun viser til teksten i boka.

- Det var også tøft å skrive, jeg er jo veldig åpen og sårbar som mor. Men å skrive var en overlevelsestrategi, en måte å sortere dagene og inntrykkene på, sier hun.

Dro fra landsmøtet

Espen som nå er 25 år, har siden seksårsalderen vært plaget av epilepsi. Han ble operert første gang i 1993, da Lahnstein måtte forlate Sps landsmøte og dra rett til en kritisk situasjon på Rikshospitalet.

Det gikk bra, Espen klarte seg, og Lahnstein dro tilbake til landsmøtet.

I boka skriver hun:

«Jeg sliter - sliter med dårlig samvittighet, sliter med å få tida til å strekke til, sliter mellom det viktigste og det viktige. Jeg er mor, og jeg er partileder.»

Espen hadde fortsatt store plager på grunn av epilepsien, og i fjor høst bestemte han seg for å ta ny operasjon.

Anne som var tilbake som menig representant på Stortinget, visste at denne gangen ville hun stille opp hundre prosent for sønnen. Hun søkte velferdspermisjon. Mens Ap's landsmøte og budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiet og sentrum preget politikken, sto Lahnstein i sitt livs drama. 29. oktober ble Espen lagt inn på Rikshospitalet.

Tilbakeslag

Dagen etter ble han operert. Operasjonen ble ansett som vellykket, og Espen ble sendt til Statens senter for epilepsi.

Men så, 1. november, er det krise.

Under tittelen «Viktigst i livet» gjengir Lahnstein nærmest i rapportform og time for time hvordan hun reiser i skytteltrafikk mellom hjemmet og Rikshospitalet der sønnen svever mellom liv og død, hvordan familiemedlemmene avløser hverandre, hvordan en roligere periode plutselig blir avlyst av ny krise, ny operasjon, ny og total usikkerhet. Hvordan håp og fortvilelse veksler.

Slik beskriver hun situsjonen 6. november:

«(...) Det kan gi varige skader. «Og,» sier legen, «nå begynner virkemidlene vi har, å bli uttømt. Dersom ikke dette medisinske regimet virker raskt, er det eneste vi kan gjøre å fjerne en stor del av hjerneskallen, fryse den ned og la hjernen falle til ro i noen uker, kanskje måneder, før vi så kan sette delen tilbake på plass.» Vi sitter der. Seks av Espens nærmeste. Uvirkelig igjen. Noen hulker, som om de gisper etter luft. Jeg er ganske rolig nå, og sier lavt: «Vi skjønner hva du sier!» Vi vet at de gjør det de kan. De kjemper for Espens liv. Selv leger kan gråte i slike situasjoner.»

11. november blir et vendepunkt, livet kommer langsomt tilbake:

«I snart to uker har mitt hverdagsliv vært snudd opp ned. Politikk er ute av hodet, verdiene forskyves. Intet annet enn dette betyr noe.»

Espen har skader etter operasjonen og har andre sykdommer. Men han fortsetter sine studier, - han har avlått tilbud om uføretrygd - og er engasjert i organisasjonsarbeid. Han vil bidra til opplysning om epilepsi.

GRØNN DAME: Anne Enger Lahnstein lanserte sin memoarbok "Grønn dame, rød klut" i går. - Det var tøft å skrive, jeg er jo veldig åpen og sårbar som mor. Men å skrive var en overlevelsesstrategi, en måte å sortere dagene og innfri inntrykkene på, sier hun.Foto: LARS EIVIND BONES
Hele Norges coronakart