Vakker, tilbakelent og behagelig

Det er ikke det at historien er så veldig interessant, det er måten den blir fortalt på. «Vindens dans» setter deg i en deilig stemning. Det er ikke å forakte i denne stressende juletid.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

India er verdens største filmland - hva antall titler angår. Kvaliteten er så som så. Uten å ha sett for mye indisk film, velger jeg å tro at «Vindens dans» er et unntak på mer enn én måte.

Det dreier seg om Pallavi, en ung sangerinne, som en dag møter veggen. Hennes mor og læremester dør, og Pallavi legger ut på en indre reise for å finne sin egen stemme. For å finne den må hun være villig til å ofre alt, ekteskap og karriere inkludert.

Historien kan på papiret synes søkt, men etter kort tid i kinosalen ble jeg dradd inn og satt i en tilbakelent, behagelig stemning.

Filmens rytme gir tid til refleksjon underveis, og det er ikke vanskelig å lese mer inn i historien: Skal man følge sitt kall for enhver pris? Er dette først og fremst et møte mellom det moderne og det tradisjonsrike, gamle India? Ingen konkrete svar blir gitt, avslutningen er også åpen for tolkning.

Regissør Rajan Khosa, født i India, men oppvokst i England, har valgt utstrakt bruk av bevegelig kamera. Her er kranskudd og kjøringer hele veien. Slikt kan ofte føles påtatt og jålete, her er det sammen med musikken med på å skape en slags svevende, flytende helhet.

Vakre mennesker, vakre bilder, vakker musikk blir til vakker film.