Våkner til motstand

I går våknet Frankrike fullstendig i bakrus etter sjokkvalget som brakte høyreekstremisten Jean-Marie Le Pen til andre omgang i presidentvalget. Men sjokket gikk raskt over i raseri.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): Mens de politiske partiene dagen derpå ble enige om en samlet front mot Le Pen, har tusenvis av franskmenn demonstrert i gatene etter at resultatet ble kjent søndag kveld. Og de kommer til å demonstrere hver eneste dag de neste ukene for å forhindre at Le Pen blir valgt til ny president 5. mai.

- Vi er gått inn i en motstandsbevegelse som er like viktig som i 1940, erklærer Aurélie (23), med datteren Manon (2) på armen.

- Jeg gjør det for hennes skyld. Jeg vil ikke at hun skal vokse opp med fascisme. Aurélie har malt «motstå» i panna og skjelver av opphisselse og indignasjon.

- Hvis jeg bare hadde visst, sier hun. Hun stemte på venstreradikale Christiane Taubira, men skjønner nå at hun burde ha stemt på Jospin for å sikre ham å gå videre. Hun bor i 18. arrondissement i Paris, et strøk med mange innvandrere, men nekter for at det er en forbindelse mellom dem og utryggheten som er Le Pens kjepphest.

- Da jeg våknet i dag morges, trodde jeg ikke det var sant. Det var et mareritt. Men nå er det vår plikt å være her. Det er aldri for seint å si nei.

I GÅR VAR DE mange tusen i Paris. Svært motiverte. «Nei til fascisme. F som fascisme, n som nazi. Vi er alle innvandrere. Le Pen, fascist, vi skal ta deg,» ropte de taktfast. De fleste unge. Desperate.

- Dette er like alvorlig som da Hitler kom til makten i 1933. Men Frankrike er ikke rasistisk eller høyreekstremt. Situasjonen er svært alvorlig for landet, for republikken og for demokratiet. Jeg kommer til å demonstrere hver dag. Jeg vil ikke oppleve et nytt Italia eller et nytt Danmark, sier Karim (18), student av algerisk opprinnelse. Han har svøpt seg inn i det franske flagget, for anledningen dekorert med et hakekors. Han stemte på Jospin i første omgang og kommer til å stemme på Chirac 5. mai, selv om han hater det.

Det samme sier Géraldine (21) og Carole (20) som står og leser hver sin avis i aviskiosken. «Nei» står det over hele førstesida på Libération, over et bilde av Le Pen, brukt som plakat i demonstrasjonen. «Sjokket», skriver Le Parisien om duellen mellom Le Pen og Chirac. Andre aviser hadde uttrykk som «jordskjelv», «bombe» eller «katastrofe».

- Vi er dypt sjokkert, sier de to unge jentene. De hadde aldri trodd at noe slikt kunne skje. Géraldine nøler fremdeles foran andre omgang. Hun hater å måtte stemme på Chirac.

FRANKRIKE VIRKET i går som et stort skip i tåke uten los. Men den nye losen, Le Pen, i sitt hovedkvarter som nettopp kalles «skipet», hadde full peiling. Han innkalte til sin første pressekonferanse som valgets suverene vinner og strålte. Omgitt av åtte livvakter og medarbeidere i Zorro-T-skjorter (han har sagt han skal stige ned som Zorro og slå Chirac), besvarte 73-åringen alle spørsmål suverent, med passende påskrudd sjarm og belevenhet.

Ja, han skal selvsagt øke sin innflytelse over de 17 prosentene han fikk søndag. Nei, han anser seg på ingen måte slått av Chirac selv om meningsmålingene gir ham 80 prosent. Meningsmålingene tar jo bare feil. Søndag var Le Pens resultat en «flodbølge». Han er folkets mann, mens Chirac representerer establishment. For en gangs skyld har franskmennene sjansen til å si hva de mener.

- Jeg går med hodet høyt og reine hender, sier Le Pen og sikter direkte til Chiracs innblanding i flere skandaler.

Det eneste spørsmålet han ikke ville svare på, ble stilt av Le Mondes journalist. Det dreide seg om Le Pens berømte uttalelse om at gasskamrene var en «detalj» i historien. Det ville han på ingen måte bli minnet om nå. Han, som har en helt ny, avslepet profil, passer seg vel for rasistiske uttalelser. Han kunne heller ikke fatte at en israelsk minister ber franske jøder om å emigrere, eller at franske muslimer er redde. Og han vil slett ikke høre noen kritikk fra utlandet, særlig ikke fra den italienske journalisten som våget det.

- JEG STEMTE LE PEN som jeg alltid gjør i første omgang, sier drosjesjåføren. Men han gjør det som en protest mot de andre kandidatene og hadde aldri drømt om at Le Pen skulle gå videre. Og han kommer ikke til å stemme på Le Pen i andre omgang.

- Jeg har aldri ment at han skulle bli president.

Det er det store spørsmålet nå, selv om det er små sjanser for at han kan bli det. Men bare tanken er nok til at alle de andre partiene i går svelget det sure eplet og ba sine velgere stemme på Chirac.

Kommentatorene legger skylda på det fastlåste politiske landskapet, med de to store rivalene Chirac og Jospin som allerede har regjert sammen i fem år.

- Frankrike er et land uten kurs, stivt av redsel, redd for sine skygger, og som politisk sett ikke klarer å vende seg mot framtida, skriver Serge July i Libération.

- Jeg hadde ventet at dette skulle skje om tre- fire år, med en ødelagt venstreside og sterke ekstreme fløyer, sier den kommunistiske representanten Patrico Oruiz. Hans parti er lammet.

- Vi betaler for å ha vært med i regjeringen. Når man sier man fører en venstrepolitikk, må man gjøre det. Men se hvordan de unge demonstrerer i gatene. Det er et elektrosjokk, og en vekker, sier Oruiz som for første og siste gang i sitt liv oppfordrer til å stemme på Chirac.

- Det gjør vondt i hjertet. Men det er den eneste løsningen.

PROTESTERER: - Jeg vil ikke oppleve et nytt Italia eller et nytt Danmark, sier Karim (18), student av algerisk opprinnelse. Han har svøpt seg inn i det franske flagget, dekorert med et hakekors.
AVISENES DOM: Géraldine (21) og Carole (20) med ferske aviser. «Nei» står det over hele førstesida på Libération, over et bilde av Le Pen. «Sjokket», skriver Le Parisien om duellen mellom Le Pen og Chirac. Andre aviser hadde uttrykk som «jordskjelv», «bombe» eller «katastrofe».
TRODDE IKKE DET VAR SANT: - Da jeg våknet i dag morges, trodde jeg ikke det var sant. Det var et mareritt, sier Aurélie (23) om det franske valget - med datteren Manon (2) på armen.