HØY SNØ OG LITE MAT: Rådyra kommer ned til boligstrøkene for å få mat og fordi det er så vanskelig for dem å bevege seg i den høye snøen. Foto: Tore Hauge
HØY SNØ OG LITE MAT: Rådyra kommer ned til boligstrøkene for å få mat og fordi det er så vanskelig for dem å bevege seg i den høye snøen. Foto: Tore HaugeVis mer

Våknet opp til 35 rådyr i hagen

Onsdag morgen hadde Tore Hauge i Rena besøk av 35 rådyr. Han synes det var vondt å se.

Tore Hauge har bodd i Rena i 15 år. I starten var det tre-fire rådyr som stakk innom. Med åra har det blitt flere og flere. I fjor telte han 28 i hagen, i morges telte han 35 rådyr.

- Det er en stund siden jeg har meg engasjert offentlig, men når jeg så rådyra i dag, måtte jeg si ifra. Vi må prøve å hjelpe dem gjennom den krisa her. Det er vondt å se dem, rett og slett.

Han forteller at de har hatt en hard vinter. I Rena er det mange som fôrer dyra fordi det er vanskelig for dem å finne mat når det er så mye snø. Og vårknipa er i vente. Etter en hard vinter, vil det fortsatt ikke være mat å finne før langt ut i mai, forklarer Hauge.

I løpet av natta har det kommet om lag 35-40 cm snø og det snør fortsatt tett. Nå ligger det en meter med løssnø, forteller Hauge imens han står med kaffekoppen i hånda og ser ut av vinduet der det fortsatt er 14-15 rådyr.

- Det er ikke bare rådyra som sliter, til og med elgen sliter nå, forteller han til Dagbladet.

Båndtvang

Rådyra benytter seg av det han kaller «skogens motorvei». Egne stier der de går etter hverandre i lange rekker. Hvis de blir skremt kan de sitte bom fast. Hauge mener det er viktig at gående, bilister og hundeeiere tar hensyn.

- Hvis folk eller en løshund kommer brått på er de sjanseløse, understreker han.

FORSVINNER: Hauge forteller at snømengdene er så store at du bare kan se ryggen og hodet til rådyra noen steder. Foto: Tore Hauge
FORSVINNER: Hauge forteller at snømengdene er så store at du bare kan se ryggen og hodet til rådyra noen steder. Foto: Tore Hauge Vis mer

Hauge forteller at han gikk tur med bikkjene sine på en brøyta skogsvei da det gikk noen rådyr foran dem. De turte ikke hoppe ut av veien på grunn av brøytekantene.

- Flere rådyr har blitt tatt av løshunder. Det er jo unødvendig. Jeg har ringt til kommunen og bedt dem innføre ekstraordinær båndtvang, sier han.

Hvis et rådyr blir jaga og må kjempe seg fram i løssnøen kan de slite seg ut såpass at de dør etter hvert, forklarer han.

Ordføreren i Åmot kommune, Ole Gustav Narud sier til NRK at båndtvang fort kan bli tilfelle.

- Vi innførte båndtvang i bebygde områder fjor på grunn av de store mengdene snø. Vi må kanskje vurdere det i år også, sier Narud.

Hauge forteller at han pleide å ha besøk av gaupe hver eneste vinter. Etter hvert ble gaupebestanden så lav på grunn av jakt, at det ikke har vært gaupejakt i Hedemark de siste seks åra. Gaupa spiser rådyr og kan bidra til å regulere bestanden. Nå begynner man å se noen spor av den igjen.

«Økodepresjon»

Dette er et eksempel som viser at naturen er i ubalanse, mener Hauge. Han er veldig bekymret for framtida til dyra, og planeten vår.

- Det står ikke så veldig bra til med verdens dyrearter. Endringen går for fort for dem. De har ikke klær og hus til å beskytte seg. Vi vokter over hus og kunstverk, men naturen forsvinner foran nesa på oss.

Hauge har bestandig vært glad i natur og dyreliv. Han har vært ute i naturen hver dag i snart 60 år og sett hva som skjer. Han har også bodd flere år på Svalbard og vært i regnskogen i Borneo for å se på ødeleggelsene. Det var et tragisk skue, som snudde livet hans på hodet da han kom hjem.

FOR FORT: Hauge mener at klimaendringene går så fort at dyra ikke klarer å holde tritt. Foto: Tore Hauge
FOR FORT: Hauge mener at klimaendringene går så fort at dyra ikke klarer å holde tritt. Foto: Tore Hauge Vis mer

- Hva er det vi driver med? Det er folk og dyra der nede som får svi først av vårt enorme fotavtrykk.

Hauge forteller at han får det han kaller en «økodepresjon». Flere ganger i uka tenker han at han er heldig som er så gammel, fordi det er de unge som får smellen.

- Hadde jeg vært ungdom i dag. Hadde jeg slutta på skolen og reist rundt og protestert.

Når naturen er i ubalanse vil det slå tilbake på oss, understreker han. Hauge mener vi må bidra litt, alle sammen.

- Nå er jeg så heldig og ser på en veldig sjelden hakespett. En gråspett. Den er fantastisk vakker. Ser ut som en liten regnskogsfugl. Dette må vi ta vare på, legger han til.

Det var NRK som først omtalte saken.