Vakre linjer

Midjen er kvinnens mest sexy kroppsdel, heter det i en undersøkelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det var den gang da, for nesten en halv generasjon siden, at noen unge gutter satt i en kjeller på Vålerenga. Det var i en blokk på Etterstadsletta, og de diskuterte kvinnen. Temaet var, nærmere bestemt: Hvilken linje er den vakreste på en kvinnes kropp?Nå, i våre dager, undersøkes slike spørsmål vitenskapelig. Hvilken kvinnelig kroppsdel er mennene aller mest begeistret for? var spørsmålet som ble stilt. Studien, gjengitt på Forskning.no, har tatt for seg århundrer med litteratur. Den viser at det er kvinnens midje, hennes smale liv, selv midtstykket, som er den delen av kvinnen som er mest elsket av menn. Beviset er skildringer av kvinnens kropp i gammel engelsk litteratur, indiske skrifter, kinesiske verk og egyptiske nedtegnelser.

STUDIEN KONKLUDERER at midjen må utropes som kvinnens mest sexy kroppsdel. Forkjærligheten for smale midjer synes forbausende tidløs og kulturuavhengig. Samfunn og moter endrer seg, men mennenes fascinasjon av kvinnens midje synes konstant, slås det fast.Resultatet ville nok ha overrasket de unge guttene i kjelleren, der de satt, også opptatt med beskrivelser av kvinnekroppen. Det var ikke midjen som var fremst i deres tanker, selv om den var en del av det kartet de var i ferd med å tegne. Hvor stopper midjen og hvor starter rumpa? ville de nok ha spurt, og da ville diskusjonen hatt en helt annen mening enn det den var tiltenkt.

GUTTENE VAR BARN av boligbyggelaget OBOS. Etterstadsletta er Norges første drabantby. Hit flyttet unge foreldre fra sentrum til utkant. Fra asfalten til den grønne sletta. Fra utedo til vannklosett. Og de grep muligheten som nå åpnet seg, den at deres sønner og døtre skulle få den utdanningen de selv aldri var tilbudt. Så de fylte sine stuer med bøker. Guttene hadde møtt andres skildringer av kvinnekropper, både på bokmål og nynorsk. Men de hadde også sin egen dialekt.Øl, fitte og hornmusikk var mer deres hverdag enn kvinner, vin og sang. Dermed var oppgaven mer enn å beskrive kvinnekroppen. Den var også å finne de beste ordene å beskrive den med. Men de skulle ikke finne fram til den mest sexy kroppsdel. De var på jakt etter den vakreste linjen. Og et slikt utgangspunkt inviterer ikke til grovt snakk. To linjer sto mot hverandre. Den ene starter noen centimeter under navlen og går ned til skjødet. Den andre fra der ryggen buer seg og ned til punktet hvor baken deles i to. Slik ble det formulert. Noen av guttene, uten at det ble sagt, tenkte nok da på Solfrid Heier som jevnlig krysset den grønne sletta.

INGEN AV LINJENE vant. Det guttene gjorde, var å bytte blod, uten først å skjære seg i fingrene. Det var diskusjonen som var testen, ikke innholdet. De blottla seg selv, sin begynnende manndoms usikkerhet. De søkte noen å snakke om viktige og vanskelige ting med. De prøvela ønsker om åpenhet og fortrolighet i hverandres fang. De kalte hverandre allerede for bestekamerater. Nå søkte de, med stor varsomhet, etter venner for livet.

DE LÆRTE ETTERPÅ, da kvinnene frigjorde seg fra menns beskrivelser, at kvinner på ingen måter liker å bli tegnet kart på og vurdert som kjøttstykker.