Vaksine mot HIV

Norske forskere har bidratt til utviklingen av en terapeutisk vaksine mot HIV.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I DAG MØTES norske og utenlandske toppforskere på Lysebu utenfor Oslo for å drøfte nye grep i behandlingen av HIV-smittede. Det er snakk om en slags vaksine, en terapi som styrker immunapparatet slik at kroppen tåler hiv-viruset. Behandlingen kan bli et bidrag til å lette hiv-trykket på de fattigste landene der sykdommen er mest utbredt og der de syke ikke får behandling fordi de eksperimentelle medikamentene er for dyre. Men terapien kan også komme HIV-smittede hos oss og i andre vestlige land til nytte som et supplement til medisinbehandlingen, bl.a. fordi viruset blir mer og mer resistent mot medisinene.

IMMUNTERAPIEN kan representere et paradigmeskifte i hiv-behandlingen etter at man nå i flere tiår har brukt tankekraft og store ressurser på å utvikle en forebyggende vaksine mot HIV. Ifølge en av våre fremste eksperter, overlege, dr. med. Dag Kvale på Ullevål universitetssykehus, har forskerne nå forstått hvorfor det er så vanskelig å utvikle en virksom tradisjonell vaksine. Derfor er den terapeutiske vaksinen som først vil bli anvendt når folk er smittet, så lovende. På så vel kort som noe lengre sikt kan den bli den eneste behandlingsform som forebygger en dødelig utgang på sykdommen. Vaksinen hindrer ikke smitte, men gir et mildt sykdomsforløp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

BILL CLINTON har uttalt at HIV står i fare for å bli den mest destabiliserende faktor i verden i nær framtid i konkurranse med global oppvarming og kjernefysisk spredning. Det vi har sett av sykdommen hittil er småtteri når det gjelder mulig omfang i framtida. Som alle langsomme infeksjonssykdommer øker omfanget etter hvert. Med en voksenbefolkning som er døende eller døde på grunn av HIV i de mest befolkningsrike og fattigste landene i verden, kan man lett se for seg ei framtid av kaos og anarki, der vekst og økonomisk framgang vil stagnere og gå tilbake. Dette er en av grunnene til at Bill Gates har engasjert seg med sine enorme økonomiske ressurser. Men selv de vil ikke strekke til om man ikke greier å utvikle behandlingsformer som både er rimeligere enn dagens medisiner og som dessuten kan gi bedre beskyttelse mot en dødelig utvikling av sykdommen.

SEMINARET PÅ LYSEBU er kommet i stand for å summere forskningsresultatene om den nye behandlingsformen, og norske forskere står i fremste rekke blant dem som er engasjert i dette. Når det lykkes å samle de fremste forskerne ellers i verden til et slikt møte, er det en anerkjennelse også av de norske forskningsmiljøene, primært på Ullevål, Bioteknologisentret og Rikshospitalet. Dag Kvale understreker at det fortsatt er behov for intens jobbing, gode ideer og originale strategier. Men det ser lovende ut og norske forskere, med relativt beskjedne ressurser har grunn til å være stolt av de bidrag de hittil har ytt i søkingen etter medisiner som kan fungere som behandlingsalternativer til dem som verdens medisinprodusenter tar seg godt betalt for å stille til disposisjon.