Johnson& Johnson-vaksinen:

Vaksineekspert: Styrker teori om årsaken

Vaksineeksperten fryktet Johnson & Johnson hadde de samme utfordringene som AstraZeneca. Nå kan hun ha fått rett.

UNDERSØKER MULIGE BIVIRKNINGER: Som følge av rapporterte tilfeller av alvorlig tilfeller av blodpropp, har Johnson & Johnson besluttet å utsette utrullingen av sin coronavaksine til Europa, mens stater i USA anbefaler å stanse bruken midlertidig. Vaksineekspert Gunnveig Grødeland mener disse tilfellene styrker sannsynligheten for et felles problem med vaksinene fra AstraZeneca og Johnson & Johnson. ILLUSTRASJONSFOTO: Dado Ruvic/ Reuters / NTB
UNDERSØKER MULIGE BIVIRKNINGER: Som følge av rapporterte tilfeller av alvorlig tilfeller av blodpropp, har Johnson & Johnson besluttet å utsette utrullingen av sin coronavaksine til Europa, mens stater i USA anbefaler å stanse bruken midlertidig. Vaksineekspert Gunnveig Grødeland mener disse tilfellene styrker sannsynligheten for et felles problem med vaksinene fra AstraZeneca og Johnson & Johnson. ILLUSTRASJONSFOTO: Dado Ruvic/ Reuters / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Se mer
påvist smittet 118 000 +320
innlagt127 +15
døde 757
påvist smittet 161 000 000+725.3K
døde 3 340 000 +13.1K
Se mer

I ettermiddag kom beskjeden om at det amerikanske farmasiselskapet Johnson & Johnson utsetter utrullingen av sin coronavaksine til Europa.

Beslutningen kommer etter at det er registrert seks tilfeller av en sjelden form for blodpropp hos personer som har fått denne vaksinen i USA. Nesten sju millioner har så langt fått vaksinen der.

Alle de seks var kvinner mellom 18 og 48 år. En av kvinnene er død, mens en annen er innlagt på sykehus, og tilstanden hennes beskrives som kritisk, ifølge New York Times.

Vaksineekspert Gunnveig Grødeland mener tilfellene i USA styrker teorien om at denne alvorlige bivirkningen skyldes adenovirus-teknologien som både AstraZeneca, Janssen (Johnson & Johnson) og den russiske Sputnik-vaksinen bruker.

Pekte på teknologien

I Norge ble det registrert seks tilfeller av det alvorlige sykdomsbildet med blodpropp, lave blodplater og blødninger kort tid etter vaksinering med AstraZeneca.

Fire av disse har dødd og AstraZeneca er for tida satt på vent, i påvente av flere data.

Norske forskere har konkludert med en høy sannsynlighet for at det er en sammenheng med vaksinen og sykdomsbildet, og i forrige uke konkluderte også det europeiske legemiddeltilsynet EMA med en mulig kobling.

ASTRAZENECA: - Vi har påvist en høy sannsynlighet av sammenheng mellom AstraZeneca-vaksinen og sykdomsbildet, sier overlege Pål André Holme ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vis mer

Grødeland er vaksineekspert og forskningsgruppeleder ved immunologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

På spørsmål fra Dagbladet om hva mente kunne være en mulig forklaring på hendelsene med AstraZeneca-vaksinen, pekte Grødeland blant annet på teknologien som benyttes i vaksinen.

Alle de godkjente coronavaksinene inneholder en del av et spike-protein - eller «pigg» - fra et coronavirus. Vaksinene skiller seg imidlertid fra hverandre i teknologien de bruker til å «pakke» dette proteinet inn og levere det til kroppens celler, slik at cellene kan produsere coronapiggen.

Pfizer og Moderna bruker en såkalt mRNA-teknologi. AstraZeneca, Janssen (Johnson & Johnson) og russiske Sputnik bruker et adenovirus - et forkjølelsesvirus - som leveringsmekanisme.

Det er nettopp dette adenoviruset Grødeland fryktet kunne være årsaken til bivirkningene, noe som gjorde at hun åpnet for muligheten for at dette også ville kunne skje som følge av Janssens vaksine.

- Øker sannsynligheten

De siste tids hendelser i USA mener Grødeland styrker nettopp denne teorien.

- Dette er selvsagt veldig synd og ikke minst gjør dette det vanskeligere å håndtere en pågående pandemi. Men dette øker sannsynligheten for at forklaringen er den adenovirale vektoren, sier Grødeland til Dagbladet.

MISTENKER TEKNOLOGIEN: At også vaksinen fra Johnson & Johnson har gitt alvolige tilfeller av blodpropp, mener vaksineekspert Gunnveig Grødeland styrker teorien om at bivirkningene skyldes teknologien som brukes. Foto: Øystein Horgmo / UiO
MISTENKER TEKNOLOGIEN: At også vaksinen fra Johnson & Johnson har gitt alvolige tilfeller av blodpropp, mener vaksineekspert Gunnveig Grødeland styrker teorien om at bivirkningene skyldes teknologien som brukes. Foto: Øystein Horgmo / UiO Vis mer

- Dette øker kanskje ikke sjansen for at Sputnik-vaksinen vil bli godkjent i Norge?

- Nei, det gjør nok ikke det. Sputnik-vaksinen bygger på den samme metoden, sier Grødeland.

Til tross for at hun understreker at sannsynligheten for å få disse bivirkningene er svært lav, støtter Grødeland fullt ut beslutningen om å utsette utrullingen til Europa.

- Det er alltid greit å prøve å finne ut av hva man står overfor og hva man skal gjøre videre, sier hun.

I likhet med mRNA-teknologien er også adenovirus-teknologien relativt ny, forklarer Grødeland.

- Den er forsket på gjennom flere år, men den ble først brukt i vaksine under Ebola-epidemien rundt 2016. Og den er aldri før brukt i storskala på en befolkning. Heldigvis har vi - uansett utfall - en relativt ny teknologi som ser ut til å fungere som man håpet, sier Grødaland og referer til mRNA-vaksinene.

- I tillegg kommer nok også snart vaksiner basert på proteiner og DNA, så det er flere løsninger, legger vaksineeksperten til.

- Vanskelig beslutning

Per i dag er både AstraZeneca-vaksinen og Janssen-vaksinen satt på vent. Torsdag kommer FHI med sine beslutninger rundt bruken av de begge.

Når det kommer til etiske vurderinger som ved de nye Janssen-tilfellene, mener Grødeland at en viktig moment er at de som i størst grad ser ut til å bli rammet av denne potensielt alvorlige bivirkningen - unge kvinner - samtidig har en lav sannsynlighet for å bli alvorlig syke av coronaviruset.

ASTRAZENECA: Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, mener det er viktig at man får tid til å vurdere AstraZeneca-vaksinen. Video: Dagbladet. Vis mer

- Samtidig er dette med hvilken risiko man skal tillate fra en vaksine for at det skal gi mening å bruke den, en svært vanskelig beslutning. Denne vil også kunne variere fra sted til sted, sier Grødeland.

Hun trekker fram at faktorer som smittesituasjon, kapasitet i helsevesenet og andre faktorer i samfunnet vil gjøre at dette svaret kan bli ulikt.

Hun mener også at ulike fagområder bør involveres i slike saker.

- Og da ikke bare medisinske, men for eksempel også jurister, etikere og samfunnsøkonomer, avslutter Grødeland.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer