«Vaksinen er trygg», sa helseministeren.

«13 000 kan dø», sa helsedirektøren.

Budskapet om at svineinfluensaen var en mild pandemi, ble ikke vektlagt.

Publisert

«Vaksinen er trygg», sa helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) på Dagsrevyen 23. oktober 2009, da myndighetene rådet hele befolkningen til å vaksinere seg mot svineinfluensa.

- Det var det som hadde blitt fortalt meg av helsemyndighetene, at vaksinen var trygg. Jeg trodde på fagfolkene, sier hun til Dagbladet i dag. Hun hadde bare sittet noen få dager i statsrådsstolen da hun anbefalte folket å vaksinere seg.

Som Dagbladet har omtalt de siste dagene, var vaksinen Pandemrix så lite testet da den ble godkjent og tatt i bruk, at usikkerheten om bivirkninger i realiteten var betydelig. En av landets fremste eksperter på narkolepsi mener at så mange som 300 mennesker kan ha fått narkolepsi etter vaksinen.

Dagbladets gjennomgang viser at Folkehelseinstituttet (FHI) ikke gikk eksplisitt ut og informerte om at vaksinen ikke var testet på barn, at den generelt var testet lite - og at det var stor usikkerhet om bivirkninger.

Dagbladet har gått gjennom alt informasjonsmateriell som gikk ut fra FHI under pandemien i 2009. Vi har sett på informasjonskampanjene, hva som ble sagt på pressekonferansene, og hvordan myndighetene svarte på spørsmål som dukket opp underveis.

Faresignalene

Disse budskapene var ikke en del av myndighetenes informasjonsopplegg:

  • Svineinfluensavaksinen var ikke testet på barn. Den såkalte modellvaksinen som den bygget på, var bare testet på 300 barn i alderen 3 til 9 år.
  • På grunn av lite testing var det større usikkerhet om bivirkninger.
  • Svineinfluensavaksinen ble godkjent uten å avvente kliniske studier.
  • Produsenten hadde frasagt seg ethvert ansvar for eventuelle bivirkninger.
  • I vaksinens preparatomtale het det at «det er ingen klinisk erfaring med bruk i eldre, barn eller ungdom».
  • EUs helsesikkerhetskomité ga ingen anbefaling om massevaksinasjon, og ingen anbefaling om å vaksinere friske barn.
  • Den tyske legeforeningen gikk i november 2009 ut og advarte mot Pandemrix, særlig til barn og gravide, på grunn av manglende kliniske data.
  • Amerikanske Food and Drug Administration (FDA) nektet å godkjenne svineinfluensavaksine med adjuvans, «forsterkeren» i vaksinen, fordi man ikke visste nok om sikkerheten.

Testing ikke nevnt

BLE ENGSTELIG: - Det var en alvorlig situasjon, sier Anne-Grete Strøm-Erichsen fortsatt i dag. Hun frontet massevaksinasjon og vaksinens trygghet som helseminister i 2009. Foto: Berit Roald / NTB
BLE ENGSTELIG: - Det var en alvorlig situasjon, sier Anne-Grete Strøm-Erichsen fortsatt i dag. Hun frontet massevaksinasjon og vaksinens trygghet som helseminister i 2009. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer

- Det er sikkert mye som kan kritiseres, men noen ble veldig syke av svineinfluensaen. Svineinfluensaen rammet også yngre, særlig unge menn. Det gjorde også at både folk og politikere ble veldig engstelige, sier Strøm-Erichsen, som frontet rådet om massevaksinasjon.

heading
TIPS OSS! Kryptert tips

Hvor mange vaksinen var testet på, ble aldri framlagt for den da ferske helseministeren, forteller hun.

31 døde

  • 31 nordmenn døde av svineinfluensaen, av dem var 13 under 40 år. 80 prosent hadde kjent, underliggende sykdom.
  • I en vanlig influensasesong dør rundt 900 mennesker.
  • September 2009 til januar 2010 var det innlagt ca 1300 personer på sykehus med svineinfluensa, derav 172 personer på intensiv.

Kilde: DSBs rapport «Ny influensa A (H1N1) 2009» og FHI.

Daværende helsedirektør, nå departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet, Bjørn-Inge Larsen, er ikke tvil om at Folkehelseinstituttet og han selv ga helseministeren ryggdekning for å anbefale vaksinen til befolkningen.

- Befolkningen fikk den informasjonen vi hadde på det tidspunktet, og vi tilstrebet å være helt åpne om det vi visste. Men i ettertid ser jeg at informasjonsarbeidet kunne vært bedre, særlig når det gjaldt å få fram usikkerheten om sjeldne bivirkninger, sier Larsen.

Helsedirektøren hvilte seg på faglige råd fra FHI.

- Vi brukte uttrykket «vaksinen er trygg» i 2009, og det er en av tingene vi har lært, at det skal vi aldri si om noen vaksiner, uansett hvor mye den er brukt. I dag ville vi formulert oss annerledes, sier fagdirektør Hanne Nøkleby ved FHI.

Satte tonen i april

Strøm-Erichsens forgjenger, Bjarne Håkon Hanssen, satte tonen på vårparten 2009. Det var før smitten var nådd Norge, og før Verdens helseorganisasjon erklærte pandemi.

Den 27. april holdt Hanssen pressekonferanse om at svineinfluensa var oppdaget i Mexico. Han tørket svetten, så inn i kameraet: «Dette er en alvorlig situasjon», fortalte han.

STERKT BUDSKAP: 13 000 kan dø, og bilde av noen som legger et barnelik i ei kiste. Slik innledet helsedirektør Bjørn-Inge Larsen (t.v.) og helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) informasjonsoffensiven i 2009. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
STERKT BUDSKAP: 13 000 kan dø, og bilde av noen som legger et barnelik i ei kiste. Slik innledet helsedirektør Bjørn-Inge Larsen (t.v.) og helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) informasjonsoffensiven i 2009. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer

«1,2 millioner nordmenn kan bli syke av svineinfluensa i løpet av et halvt års tid. Vi risikerer å stå overfor en trussel som kan medføre 13 000 ekstra dødsfall i Norge», sa daværende helsedirektør Bjørn-Inge Larsen.

Han viste lysbilder. Et bilde viste folk med munnbind som la et lite lik i ei lita kiste.

Det spesielle med svineinfluensaen var at den rammet yngre mennesker hardere. En tredjedel av dem som ble alvorlig syke, hadde ikke kjent risiko. Men at svineinfluensaen så ut til å være mild, med lav dødelighet, og at smitten ikke var kommet til Europa, ble ikke lagt vekt på under pressekonferansen.

Også Hanssen sier til Dagbladet at han baserte sine uttalelser på fagfolkene.

Larsen sier i dag at «pressekonferansen i 2009 kunne vært bedre balansert», og at de «ikke burde tatt utgangspunkt i daværende pandemiplans worst-case-scenario». Han understreker at han den gang også trakk fram at dette kunne bli som en vanlig influensasesong, men ser at det ikke ble inntrykket som festet seg.

«Intet utbrudd»

Professor i medisinsk mikrobiologi Ørjan Olsvik ved Universitetet i Tromsø er svært kritisk til «medieshowet» i regi av Folkehelsa i 2009. Han var også den gang åpen kritiker av norske myndigheters håndtering.

KRITISK i 2009: Professor Ørjan Olsvik mener svineinfluensaen ikke var noen stor trussel mot folkehelsa, og at behovet for vaksinasjon er et helt annet i dag. Foto: Lise Åserud / NTB
KRITISK i 2009: Professor Ørjan Olsvik mener svineinfluensaen ikke var noen stor trussel mot folkehelsa, og at behovet for vaksinasjon er et helt annet i dag. Foto: Lise Åserud / NTB Vis mer

Olsvik mener de satte i gang et «tog» som ikke var til å stoppe: forhåndsinnkjøpt vaksine som skulle brukes, overdramatisering fra politisk nivå av det som knapt nok var noen trussel mot folkehelsa, og «gambling» med at «ingen har vondt av vaksine».

- Jeg jobbet jo med militær etterretning og vi hadde veldig god oversikt. Alle de første som ble syke av svineinfluensa i Mexico, hadde jo andre alvorlige sykdommer fra før. Dette var intet stort utbrudd av et antatt allment farlig virus. Allmenn svineinfluensa-vaksinasjon stoppet også etter hvert opp i USA.

Han understreker at han nå, under covid-pandemien, sterkt forsvarer bruk av de nye vaksinene, og at disse testes ut på en helt annen, og mer betryggende, måte.

Mild sykdom

Gjennom hele 2009 beskrev FHI i sine jevnlige statusrapporter til andre etater, som den gang var unntatt offentlighet, at svineinfluensaen var en mild pandemi.

FHI advarte i begynnelsen av mai: «Vær oppmerksom på publikums følelse av å ha blitt lurt når pandemien endelig kommer og så er sykdomsbildet så mildt.»

Verstefalls-scenarioene ble to ganger justert ned i løpet av sommeren, og FHI gikk stadig sterkere mot å definere svineinfluensaen som såkalt «allmenfarlig smittsom sykdom». Definisjonen åpner for tvangstiltak som skolestengning.

«Vi synes ikke det er nødvendig å fylle opp helsemyndighetenes verktøykasse med verktøy som er altfor tunge for denne lille jobben», skrev FHI 20. august 2009.

Covid-19 ble til sammenlikning definert som allmennfarlig smittsom sykdom alt i januar 2020.

Bølgen av sykdom, som alt var på retur da vaksinasjonen begynte, var så liten at det i Helsedirektoratets kriseutvalg ble reist spørsmålet: «Skal vi kalle det en bølge?» Svaret kom fra FHI: «Ja, en liten.»

Norske myndigheter sa de ventet en ny bølge. Den kom aldri, hverken i land som massevaksinerte, eller andre steder.

At svineinfluensaen var en mild pandemi med lav dødelighet for de fleste, ble nevnt på noen pressekonferanser. Men dette var ikke hovedbudskapet.

Trygg for barn?

Produsenten av vaksinen, GlaxoSmithKline (GSK), hadde i avtalen med staten frasagt seg ethvert erstatningsansvar for mulige bivirkninger. Det lå i kortene at pandemi ville bety tidspress for testing. Derfor påtok staten seg ansvaret. GSK tok også forbehold både i en sikkerhetsrapport og i pakningsvedlegget for vaksinen, når det gjaldt vaksinasjon av barn. GSK skrev for alle aldersgrupper av barn: «Dersom vaksinasjon vurderes som nødvendig (…).»

Professor i mikrobiolog Elling Ulvestad ved Universitetet i Bergen tolker dette som at GSK ikke kan garantere for bruk av vaksinen på barn og ungdom. GSK legger opp til en ny vurdering i hvert tilfelle.

Anbefalingen om massevaksinasjon ble vedtatt 23. oktober 2009. Samme dag kom det en rapport fra en pågående spansk studie av 51 barn i alderen 6-35 måneder - den første studien av selve svineinfluensavaksinen på barn. Dette var foreløpige data, med en oppfølgning på bare 21 dager etter at vaksinen var satt. Data for langtidsoppfølgning av barn forelå ikke da.

LITE DATA: «Nye data viser at også små barn tåler vaksinen godt», sa daværende FHI-direktør Geir Stene-Larsen i 2009. Datagrunnlaget var ytterst sparsomt. I dag er Stene-Larsen sentral under covid-håndteringen, som assisterende helsedirektør. Bildet er fra 2020. Foto: Ørn E. Borgen / NTB
LITE DATA: «Nye data viser at også små barn tåler vaksinen godt», sa daværende FHI-direktør Geir Stene-Larsen i 2009. Datagrunnlaget var ytterst sparsomt. I dag er Stene-Larsen sentral under covid-håndteringen, som assisterende helsedirektør. Bildet er fra 2020. Foto: Ørn E. Borgen / NTB Vis mer

Til tross for den manglende testingen ble norske barn helt ned til seks måneder anbefalt å ta vaksinen. Bakgrunnen var - blant annet ifølge et brev Geir Stene-Larsen, daværende direktør i FHI (til høyre på bildet over), sendte kommunene - at «Nye data viser at også små barn tåler vaksinen godt».

At han da siktet til studien av 51 småbarn, som ikke var avsluttet, sa han ingenting om.

Geir Stene-Larsen ønsker ikke å kommentere dette i dag.

heading Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer