Seniorforsker Gunnveig Grødeland forteller til Dagbladet at vaksiner og tidligere smitte ikke vil beskytte noe særlig mot ny smitte eller mild sykdom forårsaket av den nye BA.2.75-varianten, eller andre omikronvarianter.

- Vi har en bred immunrespons som kan beskytte mot alvorlig sykdom etter vaksinering og tidligere infeksjon, men som ikke er særlig relevant for mildere sykdom og for å hindre smitte, sier Grødeland.

For hver gang vi smittes vil vi trene opp immunsystemet til å bli enda bedre til å beskytte mot omikronvarianter, forklarer hun.

- Uansett hvilken variant av SARS-CoV-2 som måtte komme, vil vi nå ha fått dannet en grunnleggende immunitet som kan gi god beskyttelse mot alvorlig sykdom. Dette er jo den viktigste beskyttelsen, sier seniorforskeren.

«Centaurus» oppdaget i Danmark

Grødeland er leder for forskningsgruppa Influensa og adaptiv immunitet ved Immunologisk institutt ved Universitetet og Universitetssykehuset i Oslo.

Kommer til Norge

Den nye omikronvarianten BA. 2.75, som har fått navnet «centaurus», ble først oppdaget i India tidlig i mai, og antall smittetilfeller har siden skutt i været. 14. juli ble varianten påvist i Danmark etter at en danske ble smittet på ferie i Hellas.

- Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) har nylig kategorisert BA.2.75 som en «variant av interesse», og har bedt landene i Europa være årvåkne, skriver FHI i sin siste ukesrapport.

Så langt er det ingen påviste tilfeller i Norge, ifølge FHI, men varianten sprer seg tilsynelatende raskere enn BA.5, som for tida er dominerende i Norge. BA.5 utgjør rundt 90 prosent av smittetilfellene i landet.

Grødeland mener imidlertid det er «svært sannsynlig» at den nye omikronvarianten BA.2.75 kommer til Norge.

Mindre alvorlig

Seniorforskeren mener de nye omikronvariantene kan påvirke smittespredningen.

- Nye varianter vil kunne ha innvirkning på smittespredning enten ved at de smitter lettere enn tidligere varianter, eller ved at de har endret seg såpass mye at de ikke lenger vil hindres av nøytraliserende antistoffer som er dannet tidligere, sier hun.

Begge deler er tilfelle for BA.2.75, sier hun, og forklarer at den nye varianten ser ut til være omtrent som de tidligere omikronvariantene.

- Alle disse har heldigvis vist seg å forårsake mindre alvorlig sykdom enn for eksempel deltavarianten. Dette fordi omikron typisk gir infeksjon i bare øvre luftveier, sier Grødeland.

- Må regne med smitte

- Hvor lenge kan vi forvente å måtte leve med corona i samfunnet?

- I all overskuelig framtid, akkurat som vi lever med influensa og en rekke andre virus. Med den gode grunnleggende beskyttelsen vi nå har fått mot alvorlig sykdom, betyr dette imidlertid lite, sier Grødeland.

Det vil likevel være viktig for de eldste å få tatt boosterdoser mot både SARS-CoV-2 og influensa for å opprettholde god beskyttelse.

- De aller fleste må regne med å bli smittet både én, to, tre og fire ganger, forklarer FHI-overlege Preben Aavitsland til Dagbladet.

Også han mener det er «veldig sannsynlig» at det dukker opp tilfeller av «centaurus» i Norge.

Lite kunnskap

- BA.2.75-varianten har spredd seg en del i en delstat i India, men det betyr ikke automatisk at den vil være noe problem i Norge. Foreløpig er det lite kunnskap om den varianten, men vi følger med, sier FHI-overlegen.

Han mener vi ikke trenger å bekymre oss for feriesmitten da «landet er godt rustet».

- Vi er midt i en smittebølge, og den blir håndtert greit av sykehus og kommuner selv om det er noen utfordringer med sykefravær. Noen ekstra smittede som kommer hjem fra ferie, betyr ikke så mye fra eller til.

Coronapandemien: - Uventet vending

Han sier FHI sannsynligvis - i løpet av en måned eller to - kommer til å anbefale fjerde dose også til aldersgruppa 65-74 år, samt noen risikogrupper i alderen 18-64 år.

- Fortsatt mer alvorlig

Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad forklarer at begge variantene endrer seg hele tiden, og sier vi ikke vet hvilket coronavirus vi står igjen med som det mest dominerende til høsten.

- Nye og mer smittsomme varianter bidrar til å opprettholde pandemien, og vi har fortsatt ikke kommet i en likevekt mellom viruset og befolkningsimmuniteten i verden. Dersom vi får varianter der vaksinene ikke lenger beskytter mot alvorlig sykdom, vil det selvsagt få mer alvorlige konsekvenser, sier Nakstad til Dagbladet.

Derfor testes det ut vaksiner nå som er basert på omikronvarianten og ikke den opprinnelige «Wuhan-varianten», som dagens vaksiner er basert på, forklarer han.

- Vi vet ikke hvor mye mildere de nye omikronvariantene egentlig er fordi de fleste som smittes er vaksinert, i motsetning til 2020-2021, da ingen var beskyttet, sier Nakstad.