Vaktbikkja KROM lever

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norsk Forening for Kriminalreform (KROM) har nettopp fylt 40 år, og har ifølge en av initiativtakerne, professor Thomas Mathiesen, ingen planer om å hvile på sine laurbær. «En gang krommer, alltid krommer», skrev professor Mathiesen i Dagbladet i går som forklaringen på at KROM fortsatt lever. Det moralske fellesskapet har holdt liv i foreningen som ble startet av sinte og engasjerte mennesker i 1968. Den ble et organisert talerør for kritikken mot det som langt flere enn medlemmene karakteriserte som et autoritært og inhumant fengselssystem. Da som nå satte kravene om en mer human fangebehandling sinnene i kok og førte til like sterke fiender som tilhengere. Dagbladet tilhørte vennekretsen.

Det er først og fremst KROM og tidligere justisminister Inger Louise Valles fortjeneste at kriminalpolitikken ble løftet ut av ekspertenes hender og gjort til et offentlig tema. Og det er den aldri hvilende Thomas Mathiesen og hans «krommere», bestående av akademikere og tidligere innsatte, som har fortsatt den antiautoritære kriminalpolitiske kampen. De svenske og finske foreningene finnes ikke lenger. Den danske er et hjelpetiltak i Århus. Det er imponerende at den norske foreningen har holdt stand de siste tiåra hvor interessen for samfunnets tapere som regel bare mobiliseres via spektakulære strafferettssaker i media.

Når justisminister Knut Storberget i neste måned legger fram en ny stortingsmelding om kriminalomsorgen, vet han at vaktbikkja Krom lever i beste velgående. Gneldringen vil komme til å irritere det økende antall nordmenn som roper på strengere straffer, men forhåpentligvis også føre til engasjert debatt. Den seiglivede foreningen er som alltid opptatt av at fengselsstraffens innhold skal legges opp i overensstemmelse med grunnleggende prinsipper for behandling av mennesker. Gårsdagens «bursdagsfeiring» var derfor framtidsrettet med kriminalpolitisk debatt om forvaring.