Vaktskifte i Hollywood

LOS ANGELES (Dagbladet): Har Hollywood trukket seg ut av filmbransjen? Spørsmålet trenger seg på idet Oscar-akademiet i år nærmest ekskluderer studioenes bidrag til fordel for obskure navn som Mike Leigh, Billy Bob Thornton og Frances McDormand - og med det beærer de uavhengige produsentene med den amerikanske filmbransjens ypperste prestisjestempel.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Oscar-utdelingen har alltid vært Hollywoods fremste anledning til å feire seg selv, og et stemmeberettiget medlem skap i det amerikanske filmakademiet er det definitive passet til drømmefabrikkens establishment.

Akademiet har alltid vært konservativ i sine valg - og årets storeslemkandidat, «Den engelske pasienten», er akkurat så storslagen og romantisk som en ordentlig Oscar-vinner skal være; et glitrende eksempel på sofistikert underholdning for voksne. Så hvorfor trakk 20th Century Fox seg ut av produksjonen en uke før opptakene skulle begynne, og lot gullfuglen gå til lille Miramax Films isteden?

Minus Moore

Fordi regissøren Anthony Mingella nektet å erstatte den nominerte Kristin Scott Thomas med Demi Moore. Uten Moore om bord følte Fox at en investering på 31 millioner dollar var uforsvarlig - hvilket først blir oppsiktsvekkende idet samme studio i 1997 bruker oppunder 100 millioner dollar - per film - på å produsere og markedsføre henholdsvis «Alien 4», «Vulcano» og «Speed 2», og nesten det dobbelte bare på James Camerons mektige «Titanic».

Logikken i Fox' resonnement er kanskje ikke lett å få øye på for lekfolk og filmelskere, men den illustrerer til fulle hvor dramatisk Hollywood-studioenes mandat har forandret seg på 90-tallet - og hvilke resultater de store mediefusjonene har fått for filmens levevilkår i USA.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Studioene er i dag i varierende grad å betrakte som råstoff-forsynere for en håndfull entertainment-konsern hvis hovedinntekter gjerne ligger i andre bransjer - fra CD-ROM til fornøyelsesparker - enn selve filmen. Salget av filmrelaterte leker er eksempelvis ti ganger så stort som Hollywoods samlede billettsalg i et gitt år, og såkalte «auxilliary rights», rettigheten til å benytte et produkt i andre sammenhenger, er altså den virkelige gullgruven - spesielt fordi den politiske og teknologiske utviklingen i Øst-Europa og Asia har utvidet nedslagsfeltet betraktelig.

Tøyer kostnadsgrenser

- Hollywood-studioene har det samme forholdet til film som eskimoer har til hvalen, forklarer James Cameron, som fra og med «Alien» i 1986 har gjort det til en vane å tøye kostnadsgrensene for filmproduksjon i Hollywood.

Både «Terminator 2» og «True Lies» var på sine respektive tidspunkter tidenes dyreste filmer, slik «Titanic» er det i dag. Ingen har foreløpig tapt penger på Camerons filmer. Men denne utviklingen har hatt en bedrøvelig effekt på den amerikanske underholdningsfilmens kvalitetsnivå de siste ti årene. «Haisommer» og «Star Wars» - de to filmene som introduserte blockbuster-konseptet for Hollywood - framstår som de rene Bergman-verk sammenliknet med «Twister» eller kommende «Dante's Peak», den første av to vulkanfilmer vi får se i år.

Uten filmstjerner

Et annet aspekt ved dette fenomenet er selvsagt at markedet for «Den engelske pasient»-dokker er relativt lite. De store pengene ligger i de tenåringsrettede katastrofefilmene, som på få unntak nær ikke later til å trenge troverdighet på noen andre områder enn de svinedyre visuelle effektene. På den andre siden har disse filmene vist seg å fungere uten kostbare filmstjerner; «Independence Day» og «Twister» nærmer seg 1,5 milliarder dollar bare i kinoinntekter så langt, og dette suksesspotensialet har for alvor åpnet studioenes øyne - og sjekkhefter.

Svinedyr rutine

Filmåret 1997 vil dermed bli stående som det året det gikk rutine i å bruke 100 millioner dollar på en film. Et snaut dusin produksjoner truer i skrivende stund med å bryte det som før «Waterworld» var en magisk lydmur. Fox' kandidater må blant annet konkurrere med «Batman & Robin», «The Lost World» (Steven Spielbergs oppfølger til «Jurassic Park»), «Starship Troopers» - og brorparten av disse filmene barker sammen idet amerikanske skolebarn får sommerferie.

De uavhengige selskapene - som for ordens skyld har latt seg kjøpe opp i tur og orden av de samme konglomeratene som eier studioene - er fortsatt motivert av et ønske om å lage film, og årets Oscar-klasse er dermed å betrakte som et vaktskifte i den globale filmbransjen.

At det innad i Hollywood likevel er delte meninger om hvor gode nyheter dette er, illustreres kanskje best av akademiets eneste studiofavoritt i år.

«Jerry Maguire» handler om en kynisk og spekulativ sportsagent som plutselig ser lyset, og risikerer sin karriere for en mer etisk og samvittighetsfull tilnærming. Men dersom akademiet forsøkte å sende et signal til studioene, er det altså fare for at det drukner i filmens virkelige krigsrop:

- Show me the money!