Valebrokk til hest

Stormen rundt Hallvard Flatland tvang TV2 ut i ureint farvann. TV2-sjefen Kåre Valebrokk prøvde å manøvrere sin medieetikk mellom journalistikkens stramme profesjonskrav og underholdningskommersialismens løse tøyler. Store pengesummer var involvert. Men egentlig handlet det om TV2s identitet og økonomi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi lever i en tid da næringslivet er under konstant etisk overvåking fra medier og offentlighet. Slik sett går det en nemesis også gjennom TV2-sjefen Kåre Valebrokks journalistliv. Som leder av Dagens Næringsliv har han gjort gransking av næringslivsledernes moralske habitus til en ny gren av journalistikken. Dobbeltroller, innsidehandel, snuskete og lyssky opsjonshandel, skattetriksing og kameraderi er trukket fram i lyset. Mange troll har sprukket. Da han ble hentet fra Dagens Næringsliv til TV2 var det åpenbart at denne tradisjonen skulle føres videre. Valebrokk understreket i utallige tiltredelsesintervjuer at det var en nyhetsorganisasjon han skulle lede. Hans første journalistiske grep var å opprette en økonomiseksjon i nyhetssendingen.

Og ganske riktig: Det var TV2 selv som avslørte Hallvard Flatlands tvilsomme egenhandel med aksjer i TV2-showet Fredagsbørsen. Onsdag kveld opptrådte Vår Staude som pitbull og gjorde TV2s informasjonsstrateg Rune Indrøy til klossmajor, og i går kveld var det Valebrokks tur. Det var nesten så jeg en stund trodde at det hele var innstudert etter et manuskript av Valebrokk selv: Mens han og hans kolleger i ledelsen fortsatt uttrykte tillit til Flatland, tok nyhetssendingen krokfot på TV-entertaineren fra Telemark så han tumlet rundt i høstsøla. Smokingen var ikke lenger helt ren, men han var stadig fit for fight i TV2s underholdningssatsing over jul helt til han gikk ut av løpet med Valebrokks motvillige "etterretning".

Artikkelen fortsetter under annonsen

Problemet var at saken var i ferd med å skade TV2. Kanalen kunne ikke på den ene siden stå fram som nasjonens renholdsvesen, slå ned på næringslivsgrådighet og sammenblanding av privat og offentlig, og samtidig i realiteten gå god for slike handlinger bare noen minutter seinere i det som skulle være TV2 nye underholdningsflaggskip i konkurransen med NRK. Det var jo bl a noe tilsvarende en samlet presse, inkludert TV2, i høst anklaget Storebrand og Åge Korsvold for å gjøre.

Saken belyser fjernsynets fremste dilemma: Det er både underholdningsmedium og nyhetsmedium. Mens nyhetsjournalistikkens aktører gjennom snart 200 år har utviklet en yrkesetikk som skal sikre både personlig integritet og profesjonell faglighet fordi tillit hos lesere og lyttere er helt avgjørende både for oppslutning og inflytelse, faller underholdningslivets aktører inn under de mer allmennetiske regler som gjelder i samfunnet. Som Valebrokk sa i går kveld: Plettfrihet er ikke det han søker hos en underholder. Det er ikke så farlig med bindinger, her er ingen krav til uhildethet eller objektivitet.

Så vil man selvfølgelig si at medieselskapet selv er bundet av pressens etikk. Men det er forskjell på å bli målt daglig mot yrkets regler og seerenes tillitskriterier, og å bli vurdert ut fra evnen til å maksimere seer- eller lyttertall som er TV-underholdningens eneste begrunnelse. TV-selskapene har imidlertid også åpnet for at medarbeidere kan vandre mellom de to sjangrene. Da blir det enda vanskeligere. Utallige feiltrinn av f eks NRK-medarbeidere har vist det.

Kritiske journalister er de første til å hevde overfor politikere og næringslivstopper når de forviller seg ut i etiske gråsoner at det ikke er tilstrekkelig å holde seg innenfor loven, det må utøves sunt skjønn i tillegg. Tillitskapital er noe annet enn juss. Derfor slår Flatland-saken tungt inn over Kåre Valebrokk. Når han åpner dørene, møter han en hel flokk av næringslivsledere dinglende i fallskjermene etterat han og hans journalister har drevet dem fra jobb og kontor. Kåre Valebrokks har vært det frie ords ridder som næringslivsjournalist. Men her prøvde han å ri to hester. Han kritiserte Flatland, men lot ham fortsette. Det er mulig det skyldes at han ville unngå en erstatningssak. Men utad etterlot han inntrykk av at han i konflikten mellom etikk og penger, lot etikken vike. Her var det ikke bare Hallvard Flatland som valgte feil spor.