Valg av framtid

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Denne uka fikk landets studenter svar på om de kom inn på de ønskete studiene. Det er ikke bare de gryende studentene som hadde grunn til å være spente på denne informasjonen. Ungdommens valg av studiefag er noe som både vil prege det kommende norske samfunnet, og som speiler det vi nå lever i.

Den tendensen vi kjenner fra de siste fem åra, fortsetter: Allmennlærerutdanningen og realfagene taper terreng, mens de fagene som tradisjonelt har krevd høyest poengsum, så som medisin, øker. Det samme gjelder blant annet språk, idrettsfag, ernæring og litteratur.

Professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Ivar Frønes, utga tidligere i år boka «Annerledeslandet», der han også behandler tendensen i utdanningsvalg. Han ser en markant glidning fra produksjon til forbruk - som går under dekknavnet selvrealisering. Vi er blitt så pass velstående at vi kan konsentrere oss om oss selv - og vi kan stille det gamle aristokratiske spørsmålet: «Hva vil jeg?» Riktignok er dette en tendens i alle vestlige land, men Norge er ledende.

Ser vi framover, utgjøres det største problemet uten tvil av svekkelsen av realfagene og av lærerutdanningen. Det hører med til bildet at søkningen til lærerskolene har falt radikalt etter at man innførte en karaktergrense på 3 i norsk og matematikk. Det er ingen toppkarakter. Spørsmålet er derfor hvordan interessen kan vekkes. Penger er ikke nødvendigvis hovedproblemet.

Hvis «selvrealisering» er det ungdommen higer etter, må vi spørre hvorfor dette målet ikke kan nås gjennom realfag. Årsaken ligger nok dels i den alminnelige koketteringen med manglende interesse for tall, men også i undervisningens kvalitet. En kommende ingeniørstudent framhever i Dagsavisen matematikklærerens betydning for hans valg av studieretning. Læreren klarte å relatere faget til virkeligheten, sier han.

Vi vil håpe at de tendensene som kommer til syne gjennom studievalgene, vil ligge til grunn for den skoledebatten som helt sikkert kommer. Det er ingen hyggelig framtidsutsikt for Norge om landet reduseres til en nasjon av forbrukere.