Valg på russisk

Mandag kom Vladimir Putin i jagerfly til Tsjetsjenias utbombete hovedstad Groznyj. I går var han i Kazan, hovedstaden i republikken Tatarstan, og deltok i kulturprogrammet «Under åndelighetens stjernebilde». Og nylig erklærte han til BBC at Russland kanskje en gang kan bli medlem av NATO.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vladimir Putin har et ord til alle: De såkalte muslimske bandittene i Tsjetsjenia, de mer fredelige muslimene i Tatarstan, Vesten - og Russlands egen befolkning. «I demokratiet hersker lovens diktatur,» forteller han dem. Under hans myndige lederskap skal forbrytere straffes, barn og ungdom få utdannelse, de som arbeider skal få lønn, de sultne skal bli mette, og Russland skal igjen bli en stormakt.

  • - Hvilken presidentkandidat vil du stemme på? spurte jeg dikteren Andrej Voznesenskij for ett år siden. -En helt ukjent, svarte han. -I Russland er det slik at alle som kommer til makten, etter hvert blir korrumpert og mister all innflytelse. Derfor håper jeg det dukker opp en ny, ukjent skikkelse som kan sette noe ut i livet før han blir ødelagt. Hvis Voznesenskij stemmer på Putin i søndagens presidentvalg, vil han etter meningsmålingene å dømme få følge av omkring 50 prosent av befolkningen. De håper at han er den «sterke mannen» som kan trekke Russland opp fra reformenes sump.
  • Men verken Putin eller hans støtteparti «Enhet», også kalt «Bjørnen», har noe program i vanlig forstand. Det ville bare føre til unødig mye debatt, hevder hans stab. Debatten dempes ytterligere av at statsmediene og en del av de private helhjertet støtter opp om Putin, og av at han ikke stiller opp i noen offentlig diskusjon. I stedet har han erklært at det er på høy tid at makten, regjeringen og befolkningen igjen forenes i ett parti.
  • Putin har også sørget for støtte i Dumaen. Tida med ørkesløs tautrekking mellom president og parlament skal være forbi. Riktignok finnes det motkandidater mot Putin, de to mest kjente er Grigorij Javlinskij, med Jabloko-partiet i ryggen, og Gennadij Ziuganov, kommunistpartiets leder. Men representanter fra deres parti har allerede erklært at de vil støtte Putin. «Hvorfor i all verden skal vi arrangere dette dyre valget?» spurte en Putin-tilhenger på et valgmøte i Moskva nylig, ifølge Der Spiegel.
  • Putin selv har antydet at det kan bli lenge til neste valg. Han vil utvide presidentperioden fra fire til sju år, eller i alle fall gi presidenten anledning til å regjere i tre og ikke bare to perioder. Så må vi håpe at ikke det utbombete Groznyj står som eksempel på et sted der Putins lov og orden er opprettet.
  • Den største usikkerheten i valget er om Putin vil få over 50 prosent av stemmene og vinne i første valgomgang, eller om han må gå en runde til. Det er faktisk et spennende spørsmål. I likhet med det «gamle» Russland er Putins Russland kjennetegnet av at ting ikke er som de ser ut. Det gjemmer seg alltid noe bak Kremls tykke murer. Observatører regner med at hvis han får mindre enn 50 prosent oppslutning på søndag, skyldes det at oligarkene rundt Boris Jeltsin, i første rekke Boris Berezovskij, vil markere at heller ikke Putin kan klare seg uten deres støtte. Putin har nemlig sin egen «gjeng», venner og bekjente fra St. Petersburg, som vil kunne true Jeltsins «gjeng». Men Jeltsins gamle støttespillere har hånd om store massemedier, og har allerede begynt å kritisere Putin i sine kanaler.
  • I går kom nasjonalisten Zjirinovskij med et forslag som tyder i samme retning: Han vil trekke seg som presidentkandidat, mot at opposisjonen samles om én mann, Javlinskij eller Ziuganov. Nå er ikke Zjirinovskij akkurat kjent som deres støttespiller, han mistenkes derimot for stadig å la seg kjøpe av pengemennene. Hvis opposisjonen mot Putin samles bak én kandidat, minsker sannsynligheten for seier i første omgang dramatisk.
  • - Putin har rett i at intet demokrati kan klare seg uten loven, eller en rettsstat. Og uansett hvilke besvergelser som kommer fra Kreml: Russland har verken demokrati eller rettsstat. Med alle sine slagord peker Putin på mangler som bør og må rettes opp. Hva han vil utrette som president, er det likevel ingen gitt å si. Kanskje vil han lykkes i å føre én mafiagruppering til seier over de andre, og da er den ikke lenger en mafiagruppe. Da begynner den å likne på en stat. Spørsmålet er hvilken stat.

peter.normann.waage@dagbladet.no