Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Valg uten land

Etter søndagens irakiske valg er det USAs tur til å velge: Bli i Irak for å vinne borgerkrigen - eller starte tilbaketrekning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ELVA TIGRIS deler den irakiske byen Mosul i to. På vestsida holder byens sunniarabere til. Politistyrkene i bydelen er stort sett drept, kidnappet eller skremt til usynlighet av opprørere. Det samme har skjedd med utskremte valgmedarbeidere. Kaféeiere zapper engstelig forbi TV-kanaler med valgreklame. De færreste sunnimuslimer i Mosul vil stemme. Men det vil bydelens kurdiske minoritet, hvis de tør. Mange av dem, og nesten samtlige unge kurdiske menn, har flyttet nordover eller til østsida av Tigris. Der er det kurderne som er i flertall, og valgplakater i gatene. Kurdisk gerilja patruljerer sammen med amerikanske soldater for å sikre valget, og kurderne sees som forrædere av de sunniarabiske opprørerne. Borgerkrigen er allerede et faktum i Mosul. Spørsmålet er hvor mye heftigere den vil bli etter valget.

MAJORITETEN AV den irakiske befolkningen ønsker søndagens valg til en grunnlovgivende forsamling og provinsforsamlinger. En meningsmåling gjennomført ved hjelp av FAFO viser også at 62 prosent av befolkningen tror sikkerhetssituasjonen vil bedres etter valget. Det store og ødeleggende unntaket er den sunnimuslimske minoriteten som helt siden 1920 har hatt makta i Irak. I det sunnimuslimske triangelet nord og vest for Bagdad er okkupasjonen ødeleggende og hatet brutalt. Få vil stemme, og valgresultatet kommer til å styrke sunnibefolkningens overbevisning om at valget er en konspirasjon rørt sammen av USA og andre irakiske folkegrupper. Noe som ikke er helt uten rot i virkeligheten. Iraks gamle elitebefolkning har vært dømt til å tape innflytelse fra første dag etter okkupasjonen - til majoritetens lettelse. Men Iraks sunnimuslimer er ikke hvilken som helst minoritet. Det er en ressurssterk befolkning som al-Qaida-nettverkets sunnimuslimske terrorister rekrutterer i. Og med et Irak uten sunnimuslimsk styre har den arabiske verden fått sitt første betydelige land uten sunnimuslimer ved makta. Det er det mange arabiske ledere som har problemer med, og bedre blir det ikke dersom borgerkrigen skyter fart.

IRAK ER ET osmansk Balkan, i stor skala, som Saddam Hussein brutalt tvang sammen til en slags nasjonalstat. Men det første okkupasjonsmaktene gjorde i Irak var å kaste alle Saddams gamle Bath-partimedlemmer, og dermed også sunnielitens viktigste representanter, ut fra universiteter og statsforvaltning. Deretter oppløste okkupantene hæren, sunnielitens maktapparat. Til slutt ble plassene i irakiske råd og forsamlinger fordelt ut fra et helt nytt prinsipp: befolkningsstyrke. Sunnimuslimene utgjør bare om lag 20 prosent av Iraks befolkning, og redselen for framtida har etter hvert grepet om seg. Iraks enorme oljeressurser ligger konsentrert til områder befolket av sjiamuslimer og kurdere. Og i den sjiamuslimske majoritetsbefolkningen i sør, og blant kurdere i nord, legges det ikke skjul på at søndagens valg sees som frigjøring fra den gamle sunnieliten. Sjiaenes hovedfraksjon, under åndelig ledelse av storayatolla Ali Sistani, har for første gang muligheten til å utnytte sjiabefolkningens flertallsmakt. I nord går kurderne til urnene for å befeste, og helst utvide, det kurdiske selvstyret de har hatt siden 1991. I midten sitter marginaliserte og terroriserte sunnimuslimer som får stadig mindre å tape. Dermed vil ikke valget gi det resultatet USA først håpet: en legitim irakisk regjering for et samlet Irak. USA vil etter valget derfor raskt stå overfor to muligheter: Delta i en borgerkrig for å vinne mot en betydelig irakisk minoritet, eller starte tilbaketrekning.

I PENTAGON har de amerikanske planleggerne for lengst startet skrivebordsarbeidet for tilbaketrekning. Resultatet vil bli blodig, arabiske naboland vil trekkes inn i borgerkrigen, men kanskje også som stabilisatorer. Utfallet er høyst usikkert og beslutningen er ennå ikke tatt i Washington. Henry Kissinger advarte derfor sterkt mot tilbaketrekning denne uka. -  Borgerkrigen som følger, vil gjøre Jugoslavia til en dverg, skrev han i Washington Post. Kanskje har Kissinger rett, og for hver dag som går, vil han få mer rett. Alternativet er likevel fortsatt verst. Historien er nådeløs når det gjelder en stormakts mulighet til å vinne en borgerkrig på vegne av andre. Kissinger prøvde i Vietnam. Irak er noe langt farligere.