Valg uten muligheter

Iranerne skal velge ny president, men til tross for at kandidatene er mange, er det begrenset med valgmuligheter.

I HUSARREST:  Rweformistene Mehdi Karroubi (t.v.) og Mir Hossein Mousavi får ikke stille i presidentvalget i Iran. De er begge satt i husarrest sammen med sine koner. Foto: Behrouz Mewhri /  AFP
I HUSARREST: Rweformistene Mehdi Karroubi (t.v.) og Mir Hossein Mousavi får ikke stille i presidentvalget i Iran. De er begge satt i husarrest sammen med sine koner. Foto: Behrouz Mewhri / AFPVis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Teheran (NTB-Reuters-AFP): Mahmoud Ahmadinejads andre periode som president går mot slutten, og 14. juni skal etterfølgeren velges.

Åtte kandidater har sluppet gjennom Vokterrådets nåløye, de aller fleste av dem konservative tilhengere av landets religiøse leder, ayatolla Ali Khamenei.

Reformister og kvinner får ikke stille til valg, og blant dem Vokterrådet har vendt tommelen ned for er Ahmadinejads nære medarbeider Esfandiar Rahim Mashaie og tidligere president Akhbar Hashemi Rafsanjani.

Reformbevegelsens ledere, de to tidligere presidentkandidatene Mir Hossein Mousavi og Mehdi Karroubi, har sittet i husarrest siden forrige valg og får heller ikke stille som kandidater.

Anstrengt forhold

Forholdet mellom Ahmadinejad og Khamenei har blitt stadig mer anstrengt de siste årene.

Ayatollaen har siste ord i alle saker, blant annet når det gjelder landets omstridte atomprogram, og han mener at Iran skal styres etter strengt islamistiske regler.

Ahmadinejad har derimot stått for en populistisk og sterkt nasjonalistisk linje, som presteskapet i landet i økende grad har følt seg truet av.

Samme politikk

Politisk står de to leirene for mye av de samme, men det er likevel Ahmadinejad som får skylden for de økonomiske problemene som internasjonale sanksjoner medfører.

Både Khamenei og Ahmadinejad fastholder Irans rett til å ha et sivilt atomprogram, men omverdenen med Israel og USA i spissen er overbevist om at Teheran egentlig er ute etter atomvåpen.

Verken inspektørene fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) eller andre har kunnet påvise noe aktivt våpenprogram, men tvilen kommer ikke iranerne til gode.

Rammer hardt

De vestlige sanksjonene rammer nå særlig Irans oljeeksport, som i mai var nede i 700.000 fat om dagen, under en tredel av de 2,2 millioner fat landet eksporterte daglig for få år siden.

Irans 75 millioner innbyggere merker i økende grad følgene, og misnøyen bobler under overflaten.

Misnøyen med Ahmadinejad er også stor i den mektige Revolusjonsgarden, som anslås å kontrollere rundt en tredel av landets økonomi og som er satt til å vokte over landets islamistiske styresett.

Slår hardt ned

Sammen med den halvmilitære Basij-militsen slår Revolusjonsgarden hardt ned på alt de finner uislamsk, noe som i praksis innebærer alle krav om reformer.

Demonstrasjoner er forbudt, kritiske journalister blir kastet i fengsel, kvinneaktivister og menneskerettsadvokater blir forfulgt, og aviser blir stengt.

Sist helg ble den Ahmadinejad-vennlige avisen IRAN stengt for et halvt år etter anklager om «falsk rapportering», uten at noen tok seg bryet med å påpeke hva de påståtte feilene besto i.

Høy stjerne

Hvem av de åtte presidentkandidatene som til slutt vil trekke det lengste strået i fredagens valg, er foreløpig uklart.

Irans mangeårige atomforhandler Saeed Jalil har en høy stjerne hos ayatollaen, og det samme har Ali Akbar Velayati som var utenriksminister i 16 år.

De to kandidatene som betegnes som relativt moderate, Mohammad Reza Aref og Hassan Rouhani, levnes derimot små sjanser.

Uansett hvem som blir valgt, vil vedkommende måtte danse etter ayatollaens pipe. (©NTB)

VOKTERRÅDET: Vokterrådet, ledet av  Ayatollah Ali Khamenei, nekter kvinner og reformister å stille til valg. Foto: AP
VOKTERRÅDET: Vokterrådet, ledet av Ayatollah Ali Khamenei, nekter kvinner og reformister å stille til valg. Foto: AP Vis mer