Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Valgene er tatt

I dag arrangerer verdikommisjonen høring om helsevesenet. Torsdag avgir Stortingets sosialkomité sin innstilling om den siste av fire store revisjoner av helselovene. Det er i den politiske prosessen verdidebatten har foregått, rundt verdikommisjonen har det vært dødt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er snart ett år siden verdikommisjonen sendte sine «utfordringer» til helseministeren og de største organisasjonene i helsevesenet. Den eneste som svarte innen fristen ved nyttår var den som for skams skyld måtte, Bondevik-regjeringens helseminister. I skrivende stund har fortsatt ikke alle svart på kommisjonens utfordring, og brevvekslingen har ikke spredt ringer i vannet i form av debatt om helsespørsmål i offentligheten. Det gjenstår å se hva som kommer ut av høringen i dag.

  • Men i og rundt regjeringen og Stortinget har det i samme periode vært diskutert mange helsespørsmål i forbindelse med utformingen av nye lover om spesialisthelsetjenesten, psykiatrien, helsepersonell og pasientrettigheter. Her har det vært gjort mange verdivalg, og politikerne har så visst ikke måttet purre på høringsuttalelser eller etterlyse engasjement. Delegasjonene og brevene fra profesjonsorganisasjoner, pasientorganisasjoner, institusjoner og forvaltningsorganer har vært utallige.
  • I tvangsparagrafene i psykiatriloven er grensen trukket mellom pasientens rett til å bestemme over eget liv og helsevesenets ansvar for å gi behandling til dem som på grunn av sykdom ikke vet sitt eget beste. I lov om helsepersonell er legenes frihet til å arbeide hvor de vil og med hva de vil, veid opp mot pasientenes behov for å få legehjelp der de bor og samfunnets behov for å unytte legeressursene mest mulig effektivt. I lov om spesialisthelsetjenesten er de kommersielle markedskreftenes inntog i helsevesenet regulert. I lov om pasientrettigheter, som Stortingets sosialkomité fortsatt ruger på, vurderes det om verdien av å gi syke en juridisk rett til behandling er verd prisen for en slik garanti.
  • Eksemplene på verdivalg i disse lovarbeidene kunne mangedobles. Som andre politiske felt består helsepolitikken i å veie verdier opp mot hverandre, og lovene uttrykker de valgene vi er enige om eller som det er flertall for. Det er derfor en merkverdig situasjon at det eksisterer en kommisjon som på oppdrag fra regjeringen og Stortinget prøver å skape debatt om helseverdier. De politiske partiene burde selv kommunisere til velgerne at ved uenighet styres ikke standpunktene av ulik kunnskap om hvordan helsekøene raskest kan reduseres eller om hva som gir det beste behandlingstilbudet, men er et uttrykk for at partiene prioriterer ulike verdier når ikke alle gode formål kan ivaretas like godt.
  • Revisjonen av helselovene har illustrert at det er bred politisk enighet om de fleste verdispørsmål i helsepolitikken. I stor grad har lovendringene bestått i en oppdatering til den praksisen som har utviklet seg i et samspill mellom profesjonene, forvaltningen, politikere og pasientorganisasjoner. Det gjelder blant annet de nye reglene om pasientenes rett til informasjon og medbestemmelse, arbeidsdelingen mellom profesjoner og mellom forvaltningsnivåer, taushetspliktregler og rettssikkerhet. Lovarbeidet startet under Gudmund Hernes og er blitt fullført av Dagfinn Høybråten. Endringene som følge av statsrådsskifte er få og små.
  • Bare på ett sentralt punkt har det vært betydelig politisk uenighet: Høyre og Fremskrittspartiet ville gå lenger i å la markedskreftene styre, pengene følge pasienten og gi institusjonene større frihet enn hva regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og SV ville.
  • Og på ett stridspunkt har helsevesenets mektigste profesjon lidd nederlag overfor et samlet Storting bortsett fra Fremskrittspartiet: Legene får ikke monopol på å lede sykehusenes virksomhet. De skal være sjef for behandlingen av den enkelte pasient, men også andre faggrupper kan være sjef for sykehusenes avdelinger. Hvilket verdivalg Stortinget her har gjort, er sannelig ikke lett å si. Legene har i hvert fall ikke tenkt å gi fra seg makta, men har varslet kamp for å beholde sine lederposisjoner.