Valgerd vil skjerme fattige bidragsfedre

En tredjedel av norske bidragsbetalende fedre har dårligere økonomi enn mødrene de betaler til. Regjeringen har lovet å endre regelverket, men statsråd Valgerd Svarstad Haugland trår vannet av frykt for reaksjonene fra skuffede mødre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter det Dagbladet kjenner til er regjeringen uenig med seg selv om hvor langt den skal gå i å endre dagens regelverk til fordel for bidragsbetalende fedre.

- Fellesskapet bør ha dårlig samvittighet for de krav som stilles til mange bidragsytende fedre, sett i forhold til den innsats de yter og deres økonomiske bæreevne, sier statssekretær Odd Anders With (KrF) i Barne- og familiedepartementet.

- Men det betyr ikke at ikke samtlige menn må ta det økonomiske ansvaret for egne handlinger. Vi regner med at det blir diskusjon rundt de nye forslagene til endringer.

Mors inntekt teller

Barne- og familiedepartementet diskuterer dagens lovverk på tre sentrale punkter:

  • Bidragsyters samvær med barnet skal justere hvor stor prosentsats som skal betales.
  • I tillegg skal bidragsmottakers inntekt tas med i betraktningen når den er spesielt høy. Dette gjelder i saker der det er stor økonomisk skjevhet mellom foreldrene.
  • Departementet ønsker også å få ned antallet bidragssaker som går via det offentlige. I dag behandles 90 prosent av sakene av det offentlige.

- Det offentlige bruker i dag store ressurser på å administrere forhold som de berørte partene ideelt sett selv burde ta ansvar for, sier With.

Kraftig økning

Antall bidragspliktige nordmenn har økt kraftig de siste årene. I fjor betalte 118000 nordmenn barnebidrag til 170000 barn.

Allerede i 1994 lovet daværende barne- og familieminister Grete Berget å rydde opp i et bidragssystem som fungerte skjevt. Først i 1996 ble det lagt fram en modell for å endre dagens system, men denne ble aldri satt ut i livet.

Leder i Foreningen 2 Foreldre Rune Rækken mener det er på høy tid å endre regelverket.

- Den økonomiske uttellingen en får for å være aleneforsørger er så stor at mange ønsker seg status som hovedforsørger, sier Rækken.

Han understreker at i verste fall risikerer bidragsyter å bli sosialklient.
- I dag er stadig flere barn like mye sammen med begge foreldrene. 90-åras fedre stikker ikke av etter et samlivsbrudd, de er der for barna sine, sier Rækken.

Få alenefedre

I dag er det ifølge Foreningen 2 Foreldre bare 5 prosent av alle bidragspliktige som deler den daglige omsorgen helt og fullt. Bare fire prosent av alle aleneforsørgere er fedre.
- Skal en ta hensyn til bidragsyters gjeld, må en også ta hensyn til gjelden hos den som har hovedomsorgen for barnet. Allerede nå tas det hensyn til hvor mange barn bidragsyter har. Vi må ikke glemme at det koster å ha hovedomsorgen for et barn, sier nestleder Kirstin Egeland i Aleneforeldreforeningen.

<B>FOR LITE:</B> 1832 kroner å leve for i måneden er ikke nok, mener Anne Kari Martinsen.<br>